Hverdag og fest

Splitter mine

2006-06-02T22:57:00.000+02:00

Jeg har sikkert vært med på å betale noen tusenlapper til den derre KNM «Fridtjof Nansen». Det digger jeg ikke helt.

Dagen i dag, den siste lørdagen i mai. Mai, mai, mai!

2006-05-27T15:42:00.000+02:00

Hvis du vil se meg i dag, må du komme til Fethallen klokka 17. Der skal jeg være publikummer når Nicklas Svendsrud, Joggis Sveinall og anne de andre (Supermonkey, Lovescar, Vidar Vang og flere) spiller musikk og gir penger til veldedighet.

Etterpå skal jeg spille fotball sammen med noen gutter jeg ikke har sett på mange måneder. Vi har sikkert mye å snakke om som er interessant. Hva vi har gjort den siste tida, for eksempel. Det blir fint. Om hjernen min er et slags album, skal disse to øyeblikkene inn i det albumet. Fordi jeg tror det vil bli så fint at jeg bør huske det og tenke tilbake på hvor fint jeg hadde det lørdag 27. mai 2006.

Jeg skal ikke se på Hodejegerne på Nrk. Jeg liker ikke Tande P, egentlig.

Gode nyheter for dem som holder med Lillestrøm sportsklubb, som jeg også gjør, i hvert fall hvis du syntes Claus Reitmaier gjorde det bra i fjor

2006-05-24T10:28:00.000+02:00

For nå kommer'n igjen, vøtt. Bæm!

Twist

2006-05-24T10:27:00.000+02:00

Den derre twistposen, altså. Der er det mye som kan byttes ut.

Melodi Grand Prix

2006-05-21T12:24:00.000+02:00

Det virker som om hele showet er kuppet av Øst-Europa. Selv de som sang "Vi vinner Eurovision, stem på oss" kom høøøyt opp på lista.
Det er enda godt Jostein Pedersen fortsatt er morsom, og kanskje litt full? Når han gir seg, blir Grand Prix innmari kjedelig. Det var et fint øyeblikk da han sa at han syntes hun ene som leste opp poenga fra landet sitt ikke var noe pen. Hi hi.
Lurer forresten på om Kong Harald ser på Grand Prix. Og om hvem han liker best.

Grattla me dan igår

2006-05-18T21:41:00.000+02:00

Folk er forskjellige. Det var en fin åpning, vel? En sånn påstand som bare henger der og venter på å bli utdypa, og som du som leser tørster etter å grave dypere i. På mandag, sant, var jeg nede i Lillestrøm (det heter nå "i Lillestrøm" og ikke lenger "på Lillestrøm", som Romerikes Blads politiske redaktør Lars M Joachim Hansen korrekt påpekte på jobb i dag. "Men spør du gamle folk, heter det fortsatt på", sa han. Nok om det.) for å få politiet til å kopiere vitnemålet mitt fra folkehøgskolen så jeg kunne få sende det av gårde til saksbehandleren som tar seg av søknaden min til høyere utdanning. Og der, utafor politistasjonen og tinghuset, stod det en mann, en mann som så ut som en stereotyp kjeltring med singlet, glattbarbert hue og enorm muskelmasse på overkroppen. Han prata i telefonen i mens han stod sammen med en middelaldrende kar i dress (advokaten, tenkte jeg der og da) og sa i telefonen: "jess, de slapp meg. Så nå må jeg feire." Og det er derfor jeg tenkte at folk er forskjellige. For det ligger jo så jævlig langt borte at jeg skulle feira noe sånt som en frifinnelse eller en løslatelse, som jeg tenkte var det han snauklipte prata om. Jeg kunne kanskje feira en Lillestrømseier (som jeg også gjorde da Lillestrøm vant 3-0 over Molde i overigår; jeg var glad inni meg hele kvelden og hele 17. mai.) eller en gevinst i Lotto. Jeg kunne til og med feira en navnedag eller at sommeren er på vei. Men å få lov til å gå ut av tinghuset, jøss. Håper jeg aldri havner der.
Så det var en opplevelse som fikk meg til å kjenne på følelsen 'takknemlighet'. Deilig følelse, det der.
Videre har det jo vært 17. mai. Var i bya med Mathias, Olav, Sigurd og Jon Marius og det var fint. Vi var på slottsplassen og så Hans Majestet Kong Harald V og kjerringa hans bli kjørt i bil, vi så på garden (som Jon Marius er en del av og som han dermed kunne introdusere oss for), vi besøkte trivelig ungdom i Parkveien, vi besøkte pub og etterpå besøkte Olav og jeg Amund Maarud og The Grand på 17. mai for alle. Han spilte litt mer rock'n'roll og litt mindre blues enn vi hadde håpa på, men det var en fin kveld. Det regna hele dagen.
Her en noen glimt av nasjonaldagen vi hadde sammen:

Her er bilen Kongen sitter i.

Og her er han. Selveste Harald (Jon Marius kaller ham bare Harald. Han er i garden, og gardefolk er på hils med Kongen.)

Her er Sigurd, jeg og en ukjent kollega av Jon Marius. Han må være i dritmange fotoalbum. Særlig i Japan.

Det var ikke så mange på pøbben på Bislett. Men oss ni var der. Tre av oss var Mathias (t.h.), Sigurd og Jon Marius (bak).

På vei til Kuba. En kort rast på Grünerløkka. Ser på naturen hovedstaden har å by på.

Amund Maarud og kompisene hans er flinke. De er flinke når de spiller blues også. Best av alt, forresten, med konserten 17. mai, var å se hvor jævlig flink Amund sjøl har blitt til å lage sånne grimaser som gjør at han ser skikkelig tøff ut. À la Bite tenna sammen og se morsk ut.

Det var det. God kveld.

Oia oia ahaha, dyrene i Afrika og alt de har aa gjoere

2006-05-01T00:01:00.000+02:00

Hei igjen fra Afrika. Det er fortsatt varmt. Men opplevelsene stopper ikke der, aa nei nei nei nei nei. Naa er det noen dager siden jeg har vaert paa internettet aa skrevet sist. Det er fordi det er noen dager siden jeg var i Accra sist. Det betyr at jeg maa ha vaert et annet sted i mellomtida. De andre stedene er Ghanas nest stoerste by, Kumasi, og Cape Coast, en sentral kystby med tanke paa slavehandel under kolonitida. Altsaa, foerst bussa vi fem timer nordover for aa ta oss til hovedstaden i Ashanti-regionen, Kumasi. Ashanti er et gammalt kongedoemme, og vi brukte mye av tida den foerste dagen til aa laere om kongerekker (blant annet om noen konger som het Prempe, nesten prompe. Ha ha ha ha) og ting og tank om kongedoemme. Blant annet ble vi grundig innfoert i historien om hvordan Asanti-folket (Ashanti=regionen, Asanti=folkegruppa) fikk en gullstol som falt ned fra himmelen og ned til en prestemann med dreadlock-haar. Asantifolket er det folket som maa vaere mest interessert i krakker i hele verden. Det er uhyre viktig, og er et respektert moebel. De ser litt vonde ut aa sitte paa, men det er en tradisjon det er morsomt aa laere om. Det er egentlig morsomt aa laere om alt vi har laert her. Selv om mange av museene mangler luftkondisjonering og vi smelter bort hver dag. Det er regntid paa ryggen konstant, saa luktene staar i koe for aa komme inn i nesene vaare. Sterke og mange lukter var det ogsaa paa Central Market i Kumasi, Vest-Afrikas stoerste utendoersmarked. Fiskehoder, svette, stekt kjoett, metall, tre, tekstiler, dyr, avfoering, kloakk og alt mulig annet du kan tenke deg vrimla rundt i en vanvittig masete og folkerik salgs-, rope- og luktfest. Morsom opplevelse, men jeg foretrekker Steen og Stroem Lillestroem Torv.
Hotellet i Kumasi var aalreit, bedre enn i Accra. Men vi har laert en viktig lekse om resturang og aassen det funker: Kelnere og kokker har jaevlig god tid. Har aldri venta saa lenge paa noe, jeg. Nesten.
Naa renner tida ut paa internettkafeen her, har bare betalt for 30 minutter. Men maa ogsaa nevne Cape Coast. Interessant og viktig historie vi blei fortalt om slavehandel og utrolig elendig behandling av afrikanere paa slaveslottene Cape Coast Castle i Cape Coast og Elmina Castle i Elmina. Siste kvelden blei jeg leid rundt hele byen av en fremmed mann som het Filip. Det var visst vanlig at de var saa vennlige, sa han. Det var litt rart, men spennende aa hoere historiene hans.
I dag gikk vi paa sinnsjukt hoeythengende hengebruer i regnskogen i nasjonalparken Kakum National Park. Sproett. Det var dritekkelt, men kom meg gjennom. Og blei selvfoelgelig svett, hinsides noe annet.
Naa er vi i Accra, ja. Reiser i overimorra. Det er litt trist, for jeg liker meg mer og mer. Men det blir godt aa komme hjem til seng og kjente bakteriekulturer og saa videre. Alt er bra med meg og jeg smiler hver dag. I morra er det fridag. Blir vel ruslende rundt i byen. Mange skal til stranda, men faen om jeg blir med. Soling og bading er noe dritt til vanlig, og i hvert fall paa en tur som, for meg, gir mye mer utbytte naar jeg opplever litt andre sider enn de typiske feriegreiene. Bada forresten i basseng i Cape Coast. Karakter 9 av 10 paa Ekkelt vann-skalaen. Forundrer meg ikke om jeg blir sjuk av det. Fyffan.
Alt vel, ja. God kveld fra Andree.

Ja, men jeg er i Afrika

2006-04-25T21:58:00.000+02:00

Joess, det er ikke ae eller oe eller aa i Afrika, det er kjemperart. Men ellers er det en fin opplevelse aa vaere her. Det er varmere enn inni en baguett som man akkurat har tatt ut av ovnen og luftfuktigheten er vanvittig. Eller van(n)vittig som det ville staatt i VG.
Vi har gjort mye forskjellig, som aa vandre rundt paa Kwami Nkrumahmuseum (som egentlig ikke var et kjempefint museum, de viste fram toalettpapiret han hadde brukt og pulten han satt bak og mange skrytebilder av amerikanske presidenter han hadde moett) men det var interessant, for han er saa viktig for Ghana som nasjon. Soek ham opp paa google hvis det er interessant. Det er kanskje mer interessant, i denne sammenhengen, aa ogsaa hoere at vi har besoekt en flyktingleir med Liberiere, det var spesielt og litt ekkelt. Foelte nesten som at vi trang oss inn eller som om vi var i dyrehage for aa titte, og det var litt ubehagelig, men uhyre interessant. Bruker interessant ofte, men det er jo fordi det er saa interesant. Og fordi det er saa varmt at jeg ikke orker aa tenke fram noen andre ord aa bruke. Derfor blire kanskje noen skrivefeil ogsaa. Menmen, jo det er mye buss rundt omkring. Paa den maaten faar vi sett mye og det er...interessant. Har vaert paa kruise paa Volta, spist masse mat, blitt oppkastsjuk, faatt sterk antibiotika av laereren og moett mange paagaaende og masete selgere. Har faatt brukt penga jeg hadde med, ja. I morra drar vi til Asanteregionene og Kumasi. Deretter til Cape Coast. Gleder meg til det. Men kanskje ikke til det stoerste utendoersmarkedet i Vestarika i Kumasi. Det blir jaevlig slitsomt og masete i denna varmen.
Det er mer aa lese paa skolehjemmesida, under nyheter. www.afr.fhs.no. Gjoer det. Der er det bildder ogsaa. Det er det ikke her, fordi jeg er paa internettkafe. Kjenner du meg, faar du spoerre om aa se naar jeg kommer hjem.
God kveld og hurra for Afrika, det er koselig her.
Jeg har det bare bra, mamma, og har husket alle medisiner og bruker myggnettet flittig.
Hilser fra Joachim.

Av med plasten og dans hele veien til Afrika

2006-04-21T14:35:00.000+02:00

I morra er det Afrika. Jeg gleder meg masse. Har tatt en malariatablett og en magebalanserende tablett i dag. Kanskje er det dumt å si det, for da kan innbruddstjuver leite seg fram til adressa mi (Stertivegen 26, 2390 Moelv) og stjæle alle tinga mine. Vel, det er en sjanse jeg er villig til å ta når valget står mellom å informere dere lesere om hvilke fantastiske opplevelser som ligger foran meg slik at bloggen har noe for seg og å holde tyst for å i størst mulig grad beskytte eiendelene mine for tjuver. Det er Andréen sin, det.
Her er noen bilder av da Joachim tok av plastikken på datamaskinen min. Det var litt trist, men mange sa at det måtte gjøres, så jeg lot meg presse. Jeg veit det er svakt, men alternativet var å få pryl av de store gutta.

Pia Haraldsen er dum, det er vår!

2006-04-18T10:02:00.000+02:00

Hurra! The first fly this year. That means that summer is coming, finally. Unfortunately for the fly, I opened the window. By now he must have frozen the life out of him. Or her.
Og på tv-en som står på i stua, som etter Godmorgennorge når har gått over til å være Pia Haraldsen som stiller spørsmål, spurte nettopp den samme Pia Haraldsen om hvilket fylke Trysil ligger i. Og så svarte en av deltakerne "Hedmark". Og så sa Pia Haraldsen "Feil, det er Østerdalen". HAHAHA! HAHAHAHAHAHAHA! Håper noen gjør henne oppmerksom på at Østerdalen ikke er et fylke så hun kan være flau i hele formiddag.

God påske

2006-04-17T18:50:00.000+02:00

If you ask me, it has been a nice Easter.
Ja, spør du meg, skreiv jeg akkurat på engelsk, har det vært en fin påske.

Sjeeeka lunsj, vä?

2006-04-08T22:59:00.000+02:00

Hello, I've just come home from Gothenburg where some Nordic students from the working movement's schools in Finland, Sweden and Norway got together to build bridges or something like that. It was fun, yes it was.
On monday, when professor (the Swedes and Finns called their teachers 'professors', so then we had to do as well) Stine, Joachim, Mari Lilja and I went to Gothenburg, we were welcomed with hot lunch, dinner, a small guided tour at their school at Järntorget and a tram/bus/train/boat-ticket to take us anywhere in the city. And the week continued in the same way, with free food and more free tram rides. Free, free, free, it's fantastic. I felt like an ambassador or something like that. An ambassador who lived on a youth hostel, but with surprisingly good standard.
On tuesday the Finns also arrived in Sweden and we ate more hot lunch and dinner.

On wednesday we started on a small assignment as we went as three groups to three different places in the Gothenburgian skerries; Brännö, Öckerö and Marstrand. I went to Brännö and there we met a man who lived on the island. Interesting, yes it was interesting, really. And fun. On thursday we completed the assignment by making a multimedia presentation about our islands.

In the evening, Lillestrøm SK lost the Royal League final against the Danish team FC København. Fuck. They made the match's only goal in the final minute. It was so jævla surt.

On friday, and here the fun starts, we went to the theatre and then to the go kart track. First we drove a practise race, a qualifying race and a regular race outside. It started out as a spring day, but when we started on the last race, the sky opened like a hung over stomach and threw up rain and blizzard. We didn't see a thing. I was second, behind Bujar, and had to look after the red and blue colours on his race suit to keep my kart on the track. If I tried to open the helmet-plastic-window-thing to see better, the blizzard hit my face trying to peck my eyes out. We drove past the other students karts that had been abandoned due to engine trouble and wet underwear, and then the race leader stopped the race and we went inside to start over. There I came first in the qualifying round and could start in front. I stayed there and won, HURRA. It was fucking incredibly fun, mostly because Stefan and Bujar had talked so much about how they were going to kick asses. Professor Holger said it probably was biginners luck that made me won, but that ha'kke noe å si så lenge jeg vant, hahaha.

In the evening we had a nice dinner at school before we went out to a place called Respekt where we drank beer (or bæsj, as the Swedes say. Bæsj means 'shit' in Norwegian, so it was fun to order it in the bar). The Nordic student-bastards made me dance, wich I hate. And I must have sucked massively or at least sent out the wrong dancing wibes, because the only thing I achieved by my "moving" on the floor, was a man to rub his body against me, a gesture I rather would be without. So after a couple of hours Joachim and I went home. On our way we found the worst kebab in the world, and our stomaches was crazy the whole day after.

With a nasty little hang over, we went home on Saturday. I got car sick in the taxi from the Swedish school to the bus station, and I kept that way all the way to Oslo where I got better. I'm fine now, but I'm all alone at school waiting for my parents to pick me up in the morning when we're leaving for the Easter holidays. Joachim and Jenny suggested that I could be naked around at school and in the other students beds, photographing it, since I have the chance, but I'll rather have a shower before I go to sleep.

On the train trip from Oslo to Moelv, Joachim and I found a fun couple, probably on their way to the data party in Vikingskipet, haha. Karen så litt homo ut, både i måten han satt, prata, bladde og pekte i avisa, men kjæresten var ei jente. Til gjengjeld snuste begge, og vi fant at det derfor gikk bra siden jenta var litt mandig (ikke for å spytte på røde strømper, men der og da bestemte vi at snusing var en guttegreie). På den måten gikk togturen fort og alle hjerter var enige om at we've had a great week in Sweden.

God night and easter and weekend. I look forward to the football season starts with LSK-RBK on Sunday. Yippi.

Oppdatering fra Rrrrringsaker

2006-04-01T12:03:00.000+02:00

Dagens episodes tre kapitler
1. Togturen til Moelv
2. Aprilsnarr
3. Fotballkamp i Brummundal
4. Tur på mandag
5. Hurra for Wilhelm!

1. Det er fantastisk å kjøre tog. Kanskje den fineste reisemåten jeg veit om. Bortsett fra hva det koster, det er litt mye. Men i går var jeg på toget igjen for å komme meg fra hjemmet på Skedsmokorset til hjemmet på Moelv og folkehøgskolen. Og der var det så morsomt at jeg venta nesten førti minutter før jeg skrudde på mp3-spilleren min. Det var ikke fordi de jeg hørte på snakka om noe interessant; jeg skjønte ikke noe særlig av det allikevel. Men det var så morsomt å se på. Det hele utspant seg på fire seter hvor to av setene står i kjøreretningen og de to andre står motsatt vei sånn at de som sitter på dem kan se hverandre i ansikta. Først trodde jeg det var to ektepar som satt der, men det viste seg heldigvis å være feil. Ikke heldigvis fordi noen av dem var spesielt stygge eller dumme, men fordi det jeg nå skal fortelle, som var det morsomme og som jeg måtte le av. Ei av damene, som var en sånn dame det finnes mange av, en slags type, som gjør veldig mye ut av seg, har farga håret i en litt "livlig" farge, gaper når du snakker til henne for å virke engasjert interessert og flink til å lytte, spriker med fingrene når hun holder mobiltelefonen inntil øret, peker med lillefingeren og ellers gestikulerer voldsomt overdrevent og tilsynelatende bare for gestikulasjonens skyld siden hendene hele tiden kun føres i en bestemt bevegelse (som er å rulle dem rundt hverandre, som når man viser hvordan et damplokomotiv kjører). Hu prata veldig høyt og engasjert om et eller annet med skole (jeg tror hun og de to mennene hun snakka til, men ikke den ene damen som verken var stygg eller dum (eller jo, hun var litt stygg og så litt dum ut, tilfeldighetene skulle til og med ha det til at hun gikk av på Moelv stasjon sammen med meg) var på vei hjem fra en slags konferanse eller noe sånt for veiledere og lærere på høyskoler og universitet og at de jobba på Høgskolen i Hedmark eller no sånt. Vel, det morsomme var i hvert fall, for å gi en lang historie en brå slutt, at hu dama prata så engasjert til de to mennene og lente seg langt framover. Og hu som gikk av på Moelv satt innerst og på en måte innelåst bak det voldsomme vesenet til pratedama. Og ansiktet hennes, øynene hennes og hele kroppen hennes ropte stille "nei nei nei nei nei nei nei nei", for det var jo umulig for henne å en gang prøve å tenke selv når Sirkus Høgskoleveileder holdt på for fullt, noe de gjorde fra før jeg gikk på på Lillestrøm (regner jeg med) til de forlot toget på Hamar. Håper forresten ikke de leser dette og føler seg støtt. Sjansen er minimal, så jeg lar det gå gjennom sensuren. Oppsummert var situasjonen uhyre festlig å følge med på og verdt noen få av de 170 kronene det koster for en student å ta seg fra Flisbyen til Moelv stasjon en søndag kveld på tampen av mars måned.

2. Når jeg skriver dette har jeg på meg en skyggelue.
APRILSNARR I GAMLEDARR, GIFTA SEG I KAVIARR! Haha, der blei du lurt, jeg har nemlig ikke på meg noe hodeplagg i det hele tatt. Ha ha ha.
Da leder jeg 1-0, for jeg har ennå ikke blitt lurt i dag. Og det til tross for at Erling innleda dagens seminar med å si at Madonna skulle opptre i auditoriet kvart på tolv, at Romerikes Blad fortalte om at NRV (Nedre Romerike vannverk eller noe sånt) skal begynne å tilsette sitronsmak i drikkevannet, at det på forumet til Kanari-Fansen står at RL-finalen skal flyttes til Åråsen og at Dagbladet melder om at en selvmordsbomber drepte fire personer i en bosetting nord på Vestbredden (UNNSKYLD, DEN SISTE VAR BÅDE SLEM OG TØYSETE OG JEG SKAMMER MEG).

3. I morra, søndag 2. april 2006, skal Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsakers valgfag-fotballag spille mot Tonheim folkehøgskole på kunstgresset i Brummunddal klokka 13. Eller 14, husker ikke. Det kan bli gøy. Jeg har mista en knott på fotballskoa mi, men håper jeg ikke tråkker over allikevel.

4. Det ville vært synd om jeg tråkka over, for på mandag skal jeg til Göteborg for å være med å representere AFR og spise og se byen og være sammen med representanter for arbeiderbevegelsefolkehøgskolene i Sverige og Finland sammen med to andre elever herfra og læreren min. Det blir morsomt. Vi skal kjøre tog og buss lenge, men jeg har både karamelldrops og Creative Zen mp3-spiller, så det blir bare gøy.

5. Gratulerer med dagen Wilhelm. Du brakte Macintosh inn i livet mitt og brente fast et godt og sterkt inntrykk av den, konsernet og alle gadgetsa rundt maskina i minnet mitt. Det har betydd mye glede å høre deg fortelle om dine sterke følelser for Eplet og jeg vil bruke deg som konsulent om jeg en gang vil finne på å investere noe fra Apple, da vil jeg være trygg på å høre en stemme som har grundig peiling. Gratulerer med 30-årsdagen. Håper du har mye kake rundt deg. Men at du ikke smuler eller søler krem i tastaturet. Hils Steve og ønsk lykke til videre.

God helg, kjære leser.

Karm og snø

2006-03-27T19:55:00.000+02:00

Ute er været trist. Inne har jeg steiner helt til venstre i vinduskarmen. Noen steiner er fine å se på, og da er det fint å ha dem i vinduet så man kan ta på dem hvis man vil også. Ved siden av steinene er det en liten do. Hvis man åpner doen, spretter en liten mann med stor tiss opp. Den kjøpte jeg på Mallorca i 1999 fordi det er morsomt med tiss og bæsj. Særlig da, men også nå. Videre har jeg en fotballsparker i plast/plass. Det er sikkert en premie for et eller annet og burde være i boksen på loftet som har alle de andre premiene i seg. Bak fotballmannen er en nøkkelringgymbag farmor kjøpte da hun var på slektningbesøk i Amerika for noen år siden. Det var stas å få noe fra Amerika husker jeg. Oscarstatuetten med ståtiss kjøpte jeg for femti danske kroner i Danmark, samme dagen som jeg kjøpte en Eminem-cd-plate, et kjøp jeg grøsser over å ha på samvittigheten. Ikke Oscar, altså, men eminemineminem. Det ligger også en golfball i vinduet. Den tror jeg er stælt fra Hauger. Under den er et klistremerke med telefonnumre jeg må ringe hvis jeg mister bankkortet mitt. Til høyre for golfballen er en avstøpning av ganen min, med tenner og det hele. Den er jeg glad i, for akkurat sånn ser det ut i munnen min, og den må man jo være glad i. I avstøpningen ligger også en metallisbjørn som en gang var limt fast til souvenirlommekniven jeg kjøpte på toppen av Fløibanen i Bergen i 1998. Det er også to eldgamle lakrisbåter der, de er steinharde. En gang tenkte jeg at jeg skulle svindle Nidar og sende inn gamle lakrisbåter og si at de lå i posen og at jeg ville ha en ny pose gratis. Det funka en gang, men så blei det for tidkrevende å holde på. Videre ligger det medlemskort for Boing, Bokklubbens barn, Peppe Pepsodent-klubben og Bjørneklubben og et telefonkort oppå en blokk av notatark som reklamerer for prevensjon mot Aids som jeg fikk gratis fra en tysk side på internettet fordi den var gratis. Til høyre for dette ligger en skorpion inni en klump med glass som Ivar ga til meg etter at han hadde bodd et par år i Saudi-Arabia. Da blei jeg glad i tillegg til å være misunnelig over at han fikk bo på en sånn plass. PS. Jeg digger å bo i Norge, det er ikke det.
Det ligger også en del femtiøringer og ett kronestykke i karmen. Og et bassgitarplekter jeg fikk med på kjøpet da jeg kjøpte fetter Vegards gamle bassgitar som jeg brukte masse til å begynne med, men som jeg ikke har tatt fram på flere år, jeg husker ingenting av det jeg aldri lærte å gjøre med den. Til slutt er det en liten keramikkbjørn med masse pro-Amerika-utstyr på seg. Den blei også med farmor hjem fra USA.
Det var været ute og karmen inne, kanskje rekord i bildetekst på bloggen min. Ja, jeg tror det. Her kommer den ordentlige teksten:

Det er så trist at været er sånn som det er akkurat nå! Nå som vi har stilt klokka til sommertid, burde for søren himmelen klare å føye seg etter det. Synes nå jeg.
/
It's so sad that the weather is as it is right now! Now that we've turned over to summer time, I think that the sky should have done the same.

Afrika og sånt

2006-03-19T11:55:00.000+01:00

Her er et flakslodd. Det er verdt femti ståler. Hurra.

1. Ghana
2. Fødselsdag
3. Karneval

1. På fredag gjonnomgikk Torbjørn opplegget for Ghana (her er et kart). Det er ikke ferdig, men det er allikevel et stykke på vei. Kanskje helt ned til Middelhavet eller enda lengre. Sånn ser det i hvert fall ut (alle klokkeslett er lokale):

Ghana har, som andre nasjoner, et flagg. Sånn ser det ut.

Lørdag 22.4
08.00 - Avreise fra Afr med buss til Gardermoen
10.00 - Innsjekking Gardermoen
11.55 - Avreise fra Gardermoen med British Airways (BA) til London
13.15 - Ankomst London
14.15 - Avreise fra London med BA til Accra.
20.00 - Ankomst Accra, møter Magnus (som kjenner Ghana) og drar til hotellet vårt i bydelen Osu RE hvor vi overnatter på firemannsrom.

Søndag 23.4
08.00 - Frokost (Gidder ikke skrive det hver dag, men det er som regel klokka 8)
08.30 - Avreise til Lake Volta i Akosombo, verdens største menneskeskapte innsjø. Vi tar en tur på sjøen med "cruisebåten" Dodi Princess.
Ettermiddag - Tilbake til Accra og overnatting der.

Mandag 24.4
Uspesifisert opplegg i Accra m/omegn

Tirsdag 25.4 - Den store bli-kjent-i-Accra-dagen
09.00 - Besøker bl.a. Kwame Nkrumah Park, National Musemum, Paa Joe Cascet Shop, Independence Arch, Black Star Square, Kwame Nkrumah Mausoleum, kunst- og håndverkmarkedet og titter på Christianborg slott (presidentresidensen).

Onsdag 26.4
09.00 - Avreise fra Accra til Kumasi, som er hovedstaden for Ashanti-folket.

Torsdag 27.4
09.00 - Besøker markedet i Kumasi, det største utendørsmarkedet i Vest-Afrika. Utforsker Kumasi og besøke dyrehagen.
Overnatter i Kumasi.

Fredag 28.4
08.30 - Avreise fra Kumasi til Cape Coast, besøker bl.a. London Bridge
Overnatter i Cape Coast.

Lørdag 29.4
Besøker bl.a. Cape Coast Castle og Elmina Castle.

Søndag 30.4
08.30 - Besøker Kakum National Park og rusler over ei hengebru 30 meter over regnskauen.
Ettermiddag- reiser tilbake til Accra og overnatter der.

Mandag 1.5
Uspes.

Tirsdag 2.5
20.00 - Avreise fra Accra til flyplassen
22.30 - Flyavgang med BA fra Accra til London

Onsdag 3.5
06.35 - Ankomst London
07.45 - Avreise London
11.00 - Ankomst Gardermoen

2. Fødselsdag
I går blei jeg 20 år og det var trivelig, for jeg ble løftet opp i taket på Cafe108 da klokka ble midnatt og 18.mars begynte. Og så sang de. Det var rørende og fint.
Og så fikk jeg kokosboller og skrapelodd hjemmefra (som er en ufravikelig familietradisjon), og jommen vant jeg ikke 50 kroner, hurra!

3. Karneval
Jeg var gorilla og syntes det var varmt.

Kaktus

2006-03-15T23:35:00.000+01:00

Starta med tre friske og fine kaktuser fra Ikea. To av dem daua ganske tidlig, så jeg satte all min lit til at tredjemann skulle klare å overleve et skoleår i potta. Men dessverre, i dag har den gitt tydelige signaler om at det ikke kommer til å skje. Jeg prøvde til det siste å støtte den opp med en gul markeringstusj, men nå har den også mistet sin funksjon og kaktusen har falt om og røsket med seg røtter i fallet. Jeg trodde jeg hadde gjort en god jobb med vanning og lysutsetting, så dette er et slag i magen. Håper det går bedre om jeg en gang får unger. Det tror jeg.

//

I started out with three nice and healthy cactuses from Ikea. Two of them died pretty early, so I put all my money on that the third would manage to survive an entire school year. But unfortunately, today it has given clear signals saying that won't happen. I tried to the last to support it with a yellow pen marker, but also that has now lost it's function and the cactus has fallen down, pulling out it's roots in the fall. I thought I'd done a good job in watering and lightening the cactus properly, so this is a punch in the stomach. I sure hope I will do better if I'll ever get children. I think so.

Jøss, et nytt språk / Whoa, a new language

2006-03-12T16:23:00.000+01:00

Fordi det plutselig har blitt sånn at en finne har vært her inne og lest, ser jeg ingen annen utvei enn å begynne å også skrive på engelsk. Det er kjempevanskelig, så derfor blir det sikkert ikke like fint eller like langt som det norske, men det er allikevel gøy for meg å gjøre det. Det er gøy å skrive.
I dag er jeg litt trist og litt glad. Glad fordi det er deilig å spise god dessert og fordi det er pent å se ut av vinduet når det er fint vær. Trist fordi nordmenna gjorde det dritdårlig i Holmenkollen i dag og fordi jeg fant ut i går at det bare er en uke til lørdagen hvor jeg plutselig slutter å være ungdom og blir voksen og snart skalla og snart gammel og snart dau. En fjerdedel av livet, jeg synes det ikke har tatt et blunk å gjøre det unna en gang. Snart er det slutt. Det er så kjedelig, det.
Men i går det ikke bare depp, det var også en stor dag for gul-svart og Romerike da Fugla, eller Olivier Occean, gålla to ganger på kunstgress i Tønsberg og tok oss til semi'n i Royal. Det var deilig, det.
På fredag var det også en stor dag. Etter å ha spist litt frokost og fylt opp termosen med kaffe, dro hele skolen til Sjusjøen for å være ute hele dagen. Det var så deilig, for været var perfekt, akkurat som på postkort, og bakkene var akkurat så små at alle hele tida fant noen kjentfolk å renne ned med. Også var det bare oss der, så det var null kø i heisene. Men Sindre knakk foten, det var litt trist. Men sånn skal det jo være med skoletur til skibakker, alltid noen som skal skades før dagen er som den skal.
Og, noe som kanskje var bedre enn alt annet, var at finnene og svenskene og oss seks som var verter for dem fikk heiskort og skiutstyrleie dekket av Nordisk råd. Det gjorde godt for en studentlommebok.

//

Because this blog suddenly got a couple of Finnish visitors, I couldn't see any other things to do that to start writing something in English too. But that's difficult, so it will probably be less and badder written text. But it's fun for me anyway, it's fun to write.
Today I'm a litte bit sad and a little bit happy. Happy because it's fantastic to eat good dessert and nice to look out of the window when the weather is good. Sad because the Norwegians did a lousy performance in todays ski jump competition in Holmenkollen and because I found out that it's only a week until Saturday and the day I turn 20 and suddenly will quit being youth and start to be an adult. Soon I'll be bold, old and then dead. 25 percent of my life is over, and it doesn't even feel like a minute. Soon it'll be over and that's not fun.
But yesterday wasn't just about sadness. It was a great day for black-and-yellow and Romerike as Olivier Occeas goaled twice and took LSK to the semi final in Royal League, hooray!
And friday was also a great day. After I'd eaten breakfast and filled up my thermos with coffee, the school went to Sjusjøen to be outside all day. It was fantastic; the weather was just like on a postcard and the area was so small that you'd always find someone you knew that you could go downhill with. And there wasn't any people there, so we didn't have to waut at all to go back up the lift. But Sindre broke his foot, and that wasn't quite as fun. But it had to be done, as on any other school trip to a ski hill.
And another thing that was great, was the fact that Nordisk Råd paid for the lift card and the equipment for all the Finns, Swedes and the six host student. Hahahahaha. That was a good feeling for my student wallet.

Nordisk uke. Brobygging og sånt, vøtt.

2006-03-09T21:08:00.000+01:00

Ja hallo.
Hvis du lurer fælt på hvorfor jeg har satt fjellskoa på baderomsgølvet, skal jeg selvfølgelig fortelle deg det. Det er fordi vi har Evii, Joonas, Charlotta, Liisa, Stefan, Jane, Jessica og Ida på besøk. De fire første er finner og de andre er fra Sverige. Siden de kom på mandag, har vi vært bortved Hunderfossen og kjørt i den olympiske bob-bana, isfiska og fotografert på og rundt innsjøen Næra, spist grilla biff ved hytta ved siden av Næra, overnatta i hytta, fryst en masse på tæra, vært innom Lucky Næroset (blant annet sett på den underjordiske flyplassen), vært på Maihaugen, sett Lysgårdsbakkene gjennom bussvinduet og i morra skal vi ha skidag på Sjusjøen sammen med resten av skolen.
Det er så trivelig, atte.
Besøk er trivelig.
Nå holder vi på med å sette sammen alle fotoene som er tatt i løpet av denne uka til en bildeserie som vi skal vise i auditoriet i morra. Det er trivelig det òg.

Strikkende på hjørnet

2006-03-03T20:27:00.000+01:00

I går var jeg på strikkekafé på Pikene på Hjørnet i Lillestrøm. Ikke fordi jeg strikker, nei, det har jeg ikke tid til å lære meg ennå. Kanskje når jeg blir voksen. Men jo, jeg var på strikkekafé fordi det er trendy. Og avisa (Romerikes Blad red.) (Jøssekrist, det må se utrolig latterlig ut når jeg må forklare i parentes noe jeg sjøl har skrive. Skulle jeg ikke klare å skrive det jeg mener i setninga jeg skriver for å unngå sånt tull?) (Jeg mener nei, for det er så morsomt å ha sånne red.-paranteser. Hihi, se jeg ler jo. Det er en bra ting.) er jo opptatt av alt som er trendy, og derfor ble jeg sendt på jobb i den nevnte kafeen hvor det altså i går var strikkekafé.
Og det var så jeg fikk lyst til å begynne å strikke, ikke bare fordi det var mange livlige kvinner der, men fordi det så så trivelig ut å være så interessert i noe sammen med andre som er like interessert i det du er så veldig interessert i.

Og når jeg først kom inn på strikkekafeen på Hjørnet som dagens blogg-headliner, kom jeg også på noe annet jeg kom på da jeg satt der inne med blokka mi. For to av strikkerne, initiativtaker Theresa og strikker Teresa, kommer fra Amerika. Theresa har bodd i Norge noen år og snakker flytende norsk, bortsett fra når hun blir veldig engasjert og må få sagt noe ekstra fort. Teresa tror jeg har bodd her litt kortere og snakker litt mer amerikansk, selv om også hun er stø i norsk. Men det at folk legger om til et annet språk, eller egentlig det at folk snakker til meg på et annet språk enn morsmålet mitt når jeg er i morslandet mitt (jeg kan kalle det det?), for eksempel når Teresa legger ut om strikkefortida si på den breie amerikanske engelsken, gjør meg så glad. Jeg veit ikke åffer, men jeg blir på en måte sjarmert, eller i hvert fall glad, når jeg opplever sånt. Samma greie var det i forfjor da Ciro fra Brasil var utvekslingselev på Lvgs (Lillestrøm videregående skole* red.) (Hihihi, der gjorde jeg det igjen). Det var ekstra morsomt å snakke med ham fordi han bare brukte engelsk ( i tillegg til norske banneord han selvfølgelig lærte den første uka). Jeg veit ikke om det er fordi jeg forstår et annet språk og derfor føler mestringsfølelse eller noe sånt at jeg blir sjarmert eller lykkelig eller begge deler, men jeg tror det er derfor kanskje. Gøy er'e ivaffal.

Nå er det Idol på tv. Det minner meg på et Idol-øyeblikk for et par uker sida. Jeg så på den semifinalen hvor hu fra Skedsmokorset kom videre til finalen, og Solveig Kloppen sa at alle fra Skedsmokorset hadde stemt på henne. Vel, her skal jeg komme med litt inside imformation (jeg er jo fra Skedsmokorset red.): Jeg stemte ikke. Jeg var ikke en gang i nærheten av å tenke tanken. Så der fikk dere den, alle dere som tror på alt som blir sagt på tv. Hahahaha. Det er forresten litt synd at Kloppen blei gravid akkurat nå, for hu er så flink at hun seiler opp til å være en av de viktigste grunnene til at Idol var underholdende å se på. Men det er jo ikke synd at hu er med unge, det er jo en fantastisk ting å lage liv.

Jeg har forresten også begynt å se bakover og forsøke å finne ut om hvilke folk som kommer før meg i slektsrekka bakover mot Big Bang og de greiene der. Nå er jeg et sted på 1700-tallet med noen, det er gøy. Det skal jeg fortsette meg nå. Så veit du hvor du har meg, vøttø.
God kveld.

*Det er verdt å ta en liten titt innom vevsidene til Lvgs, de er latterlig stygge. Det er en viss underholdningsverdi i det. Den varer ikke lenge, den underholdninga, men den er da i hvert fall noe nå i mens vi venter på vår.

Bare prøv deg, myggen

2006-02-27T22:17:00.000+01:00

I dag har jeg gjort noe av det mest grusomme jeg veit å gjøre. For at ikke eksotiske sjukdommer skal spise meg opp innenifra og sette kroppsfunksjonene mine ut av spill, har jeg latt ei kvinne stikke nåler inn i armen min for å pumpe noen mililiter vaksine inn i meg. Etter å ha grua seg siden vaksinasjonsoversikten kom fra skolen i forrige uke, ja nå er det vel kanskje på tide å redegjøre for hvorfor jeg i det hele tatt har tatt vaksine. Det er fordi jeg skal på studietur til Afrika, til Ghana, til Vest-Afrika i slutten av april. En tur jeg forøvrig tror blir svært spennende og interessant. Jo, altså, etter å ha grua seg siden vaksinasjonsoversikten kom fra skolen i forrige uke, svarte sprøytemøtet helt til forventningene og gjorde meg både uvel, svimmel, trist og gråggi. Og bare jeg tar litt oppå plasterlappene på overarmen kommer følelsene tilbake til meg og herjer med psyka mi. Men jeg må jo ta litt, det er umulig å la være.
Det er et herk å vaksinere seg. Men det er sikkert mer herk å bli smitta av gul feber og difteri og kanskje malaria, som jeg heldigvis vaksineres mot ved å svelge piller og ikke ved å stikke nål i armen.

Noe som ikke er herk er å gå på besøk. Det skal jeg i morra. Til bestemor og bestefar. Og så skal jeg finne ut hva alle tippoldeforeldrene mine heter. Det er spennende. Etter hvert vil jeg også finne ut hvem tipp-tippoldeforeldrene mine hva. Og kanskje en gang, om jeg er flink, finner jeg ut hvem tippoldeforeldrene deres også var. Da begynner det å bli mange folk, men dess mer spennende er det vel å leite. Kanskje dukker jeg borti en vikingkonge. Kanskje var også han redd for sprøyter og kanskje har jeg dermed funnet grunnen til hvorfor jeg blir svimete bare av å tenke på øyeblikket når nåla trenger gjennom huden og inn i blodet. Da kan jeg vel muligens utelukke Eirik Blodøks, han må jo ha fått navnet sitt fra at han hele tida rispa opp armer og lår med øksa si, og når du klarer å få deg sjøl til å blø, da skal du i hvert fall greie å få ei nål i deg.

Kanskje er det betryggende, sånn summa sumarum, at jeg har sprøyteskrekk, for da kommer jeg i hvert fall aldri til å kutte meg opp og dø i badekar eller svømmebasseng eller bare på gølvet. Og dø, det er jeg mye reddere for enn sprøyter. Huff.

Nei, nå lever vi litt og har det fint. God kveld.

Hei helg, snart er du over

2006-02-26T22:00:00.000+01:00

Nå har jeg akkurat sett en film på kino. Jeg tror det er første gang jeg har sett en film på kino helt aleine, og jeg synes det var kjempeflott. For det første, eller, nå kom jeg på at det vel egentlig bare er et argument jeg har for at det er kjempeflott å se film aleine, så jeg behøver vel strengt tatt ikke å skrive for det første når det ikke er flere punkter enn bare dette ene som er: Etter at filmen er ferdig slipper jeg å høre på at den/de jeg har sett den sammen med prater den i stykker før det har gått et minutt og tjue sekunder (den tida det tar å gå ut på gata fra sete 1, rad 5). For det er nemlig ganske givende, i hvert fall for mitt vedkommende, å la filmen synke inn en stund etter at den er sett. Og når den skal synke inn, må jeg gjøre det aleine, for eksempel i bilen på vei hjem fra Lillestrøm til Skedsmokorset, som var tilfellet denne gangen. Så ja, det var en fin opplevelse jeg hadde i kveld, med André på kino for å se Gymnaslærer Pedersen. Det var forøvrig en morsom film. Den var litt trist innimellom, men mest underholdende. Og så blei jeg litt skremt, for da Jan Gunnar Røise og klassekameratene hans begynte å synge så blei jeg litt rørt merka jeg. Jeg velger å tru at det er fordi jeg pleier å bli rørt når mange mennesker synger sammen og ikke fordi jeg følte meg beveget av et budskap om væpna revolusjon i Norge.

Dette er et bilde fra filmen jeg så. Det er så mye morsommere å lese tekster når det er puttet inn bilder innimellom alle bokstavene. Så det er ikke får å få fram et budskap eller noe sånt jeg tjuvlånte dette bildet og la det ut (forøvrig burde det ikke være noe problem å stjele akkurat dette bildet når det er hentet fra en film hvis regissør på filmplakaten har skrevet p-en sin med en hammer og en sigd, da han helt sikkert er for at slikt skal deles mellom alle), men heller for å live opp og pynte.

Videre vil jeg takke Wilhelm for et underholdende, morsomt og nødvendig innlegg på sida mi. Det er så deilig for selvtillitten å få respons på noe en har skrevet, så takk skal du ha.

Og så var det noe mer jeg ville si, men jeg husker ikke hva det var. Jeg kommer nok på det. Og hvis ikke, kommer jeg helt sikkert på noe annet snart. Så det er bare å besøke igjen snart. Takk for meg.

Fra gårsdagen trekker jeg fram bussterminalen som det morsomste

2006-02-21T16:39:00.000+01:00

I dag satt jeg ved siden av to damer som ventet på bussen da jeg ventet på bussen. Og det var så morsomt, for de snakket sammen. I hvert fall litt. Og det virket som om de egentlig ikke ville snakke sammen, så det gjorde det ekstra morsomt. Først satte jeg meg ved siden av den ene. Så kom den andre gående fra sentrum. Hun gikk litt som en gås med vralt i stegene. Hun første, A, sa "hei" og den andre, B, sa "hei" og satte seg ved siden av A. Så begynte de å snakke og de snakket om været. Det er det morsomme. For det er jo ikke noe som er en større klisjé enn det å snakke om været.
"Ja, nå er det mye snø", sa A.
"Ja, man skulle tro nordmenn lærte det nå, men de blir jo like overraska hvert år", sa B.
"Ja", sa A.
"Men nå er det da mer snø enn det har vært på mange år og da", sa B.
"Ja, jeg har nå måkt hver dag, jeg", sa A.
"Ja, jeg òg. Og nå har jeg snart ikke mer plass å hive snøen på", sa B.
"Nei, jaså?", sa A.
"Jo, jeg må jo kaste spaden over hodet", sa B.
"Ja, man må jo det nå, ja", sa A.
"Ja, og så er innkjørselen vår mellom to bakker, så det er ikke mer plass å hive snøen på", sa B.
Og sånn fortsatte de, og en stund virket det som om de var glødende interessert i snø. Men så kom bussen. Og de satte seg på hver sin side av midtgangen, den ene litt foran den andre. Jeg måtte le inni meg. Ikke før A gikk av på Korset sa de noe til hverandre, og da sa de bare "Ha det bra, ja" til hverandre. Det er morsomt å lytte på bussen.

Bussen var forresten utrolig gammel. Til å være kommet så langt som til 2006, ble jeg oppriktig skuffa da vi fikk servert et kjøretøy som ikke hadde sikkerhetsbelter, noe jeg foretrekker å bruke når jeg sitter på en buss eller i en bil eller i et fly. Sjåføren var heller ikke i så god stand; ved Åråsen bråbremsa han ei dame et par meter bortover inngangen, helt unødvendig.

Men noen sjåfører jeg observerte på terminalen, samtidig som jeg satt ved siden av A og B, gjorde godt inntrykk på meg. Det var spesielt en av de to sjåførene jeg så på som gjorde meg glad. Det var fordi han gestikulerte så fint når han snakket.
"Hei, hvorfor sitter du her?", sa 1 til 2 og viftet elegant og passende med armen.
"Jeg venter på bussen hjem", sa 2 (forøvrig morsomt at en bussjåfør venta på bussen).
"Nei, du skal sitte på med meg, jeg skal kjøre den veien nå, sa 1 (han hadde akkurat satt fra seg en buss som ikke var i trafikk utafor døra. Skulle sikkert hjem han òg.
"Jeg skal bare kjøpe kaffe", la han til. Hele tiden gestikulerte han kjempefint. Jeg vet ikke om jeg ikke har lagt merke til det før fordi nordmenn med flere ledd norskfødte er dårlige til å gestikulere, eller om jeg bare har det inntrykket at folk fra andre land, f.eks. Sør-Europa, Sør-Amerika og Afrika, er flinke til å gestikulere fordi jeg ved tilfeldigheter har sett mange fra nevte verdensdeler være flinke til å gestikulere, men ikke nordmenn. I så fall har vi noe å lære. For det er så fint å se på når folk bruker kroppen samtidig som de prater.

Nok snakk. God kveld.

Språkkjensla er vel ikkje heilt på topp kanskje,

2006-02-17T19:39:00.000+01:00

sier Sylfest Lomheim på radio. Det har ikke noe med bloggen å gjøre, men jeg fant ikke på noen tittel jeg kunne bruke, så da blei det sånn.

Nå er det fredag og flere dager siden mandag. I mellomtida har jeg hatt min første praksisuke i Romerikes Blad. Jeg skriver for Zoom og feature fordi det er mye morsommere enn for eksempel nyheter og sport, synes jeg. Og morsomt er det. Selv om det er litt slitsomt innimellom. Denne uka har jeg vært med på å lage en sak om alle romerikinger som har vunnet olympisk gullmedalje, og det har vært en omfattende jobb. Siden det er 51 medaljer vi har vunnet, og målsettinga var å snakke med alle sammen, har det vært noen timer i telefonen denne uka. Men det har jo vært spennende å kunne prate med storheter som Lasse Ottesen, Ole Kristian Furuseth, Kai Arne Engelstad og mora til Bjørn Dæhlie. Og spennende er det også at saken får mer plass i avisa enn noen annen sak har fått i feature i RB før. I hvert fall i følge Håkon featureleder. Det er kuult.
Følte dette kanskje var å skryte litt av seg selv, så jeg skal stoppe.

Videre kan jeg fortelle at det er mye snø. Siden bloggen er på norsk og de som får med seg dette etter all sannsynlighet er nordmenn, er det sikkert allikevel unødvendig noe som er så omtalt i media den siste tida som været. Bortsett fra fugleinfluensa er det ikke noe annet det prates om. I hvert fall ikke her. Så jeg skal stoppe med det også.

Ja.

Da jeg verken kunne skryte av meg selv eller snakke om været er det vel ikke noe mer å skrive om. For OL er i hvert fall ikke verdt å nevne.
Da blir det stopp, da. Jaja, god fredag.

Det er dejligt at være norsk

2006-02-13T20:55:00.000+01:00

Siden sist har det vært lørdag kveld, søndag og mandag. Og siden sist har jeg vært på danskebåt, brukt altfor kjempemange penger, sett Lillestrøm ta seg til kvartfinale i RL og jobbet en dag i Romerikes Blad. Bortsett fra pengene, har alt vært fantastisk.

Og på flyplassen, på Kastrup, var også alle gutta med dress og glansfullt hår. Det var morsomt å hilse på Heinz og Michael og Olivier og Anders og Kasey og Uwe og Fjøra og Gunnar og bli hilst på til tilbake. Og det var morsomt når Gunnar Halle spurte... HER BRYTER JEG INN LITT for å forklare noe av bakgrunnen for at Halle var morsom. Eller egentlig ikke for hvorfor han var morsom, men for hvorfor han sa det han sa som blei morsomt etter hvert, ikke på grunn av Halle, men på grunn av Uwe Rösler. Altså. Alle var på Kastrup, men skulle ikke hjem med samme fly som oss fordi det var fullt (nei, aner ikke hvorfor LSK ikke bestilte flybilletter i like god tid som oss..). Derfor måtte de i stedet fly til Torp, Sandefjord. Noe som skjedde etterpå, og som derfor ikke har noe med morsomheten til Halle og Rösler å gjøre, men som også er litt morsomt, ikke fordi det er gøy, men fordi det er så typisk, var at flyet ikke kunne gå ned i Sandefjord og at LSK-spillerne og folka rundt måtte lande i Stavanger. Sånn, nå har jeg BRUTT FERDIG ...om han kunne bytte billett med oss:
- Skal vi bytte billetter, haha, sa Halle. Det morsomme som da hendte var at Uwe Rösler, som kom en halvmeter bar Halle brukte akkurat den samme vitsen. HAHAHA! Det var litt flaut, men mest morsomt.
- Do you want to swich billetter, spurte han på Uwe-norsk-engelsk. Hahaha.

Nå skal jeg ringe og intervjue en skøyteløper selv om klokka er seint. Det er fordi han ikke kunne tidligere, og det er litt dumt, for nå vil jeg heller drikke kaffe og te og vann og se litt på sport. Takk for i dag. Snakkes i løpet av uka, tenker jeg.

Her kommer den kalde, fine tida

2006-02-11T11:00:00.000+01:00

Ååå, i går kveld var det endelig åpningsseremoni i Torino, hurra!
Det er litt leit at hele OL rusler av gårde i løpet av de tre ukene vi har praksis hjemme, og ikke kan sitte i tv-stua på Afr og være fanatisk patriotiske. Men OL er OL og jeg skal nok klare å glede meg gløgg i hjæl over Trulsen og Bjørndalen og Bjørgen og Ljøkelsøy og Lund Svindal allikevel.
Seremonien var for øvrig veldig fin, bortsett fra de 80 prosentene som var kjedelige.

I dag er det lørdag, og egentlig skulle jeg ønske jeg kunne sitte inne i hele dag og klistre blikket mitt på kombinert (11.00 og 15.00), skiskyting (13.00), kulekjøring (15.oo), skøyter (15.30) og hopp (18.00). Men egentlig skulle jeg ikke ønske det allikevel. For grunnen til at jeg ikke skal se så mye på tv i dag er at jeg skal på reise. Til København. Med buss og båt. For å se fotballkamp på søndag. Og det blir egentlig enda mer morsomt enn OL. Ja. Så jippi for meg.

I går, på vei hjem fra Moelv, kjøpte jeg et skolebrød og to flasker mineralvann for å ha noe å gjøre på togturen. Jeg hadde med meg en halvliter kranvann fra badet mitt i sekken, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe mer, men så blei jeg et offer for fine etiketter og stategisk produktplassering i Rimi-butikken i Moelv. For der, veit du, stod tre nyheter innen mineralvannverden; Farris Pluss med pære og guarana, Farris Pluss med noe annet og Pepsi Max Cappuchino. Farris med guarana smakte rart og ikke like godt som vanlig Farris og Pepsi Cappuchino var bare vondt. Eller ikke vondt, for jeg drakk jo opp alt (kanskje fordi jeg ikke kunne leve med tanken på å kaste bort ti kroner pluss pant), men heller ikke godt. Jeg skal i hvert fall ikke kjøpe noen av flaskene igjen.

Oi, nå har kombinerthoppinga begynt på NRK1 og jeg drar ikke før om halvannen time. Jeg får få med meg så mye tv som mulig, da. Adjø.

Praha, men ikke Midtøsten

2006-02-06T23:26:00.000+01:00

Hei.
Nå har jeg akkurat kommet hjem fra fem dager i Praha som ga mye glede. Det er en utrolig vakker og herlig by, både med tanke på øyet og lommeboka. Vi så selvfølgelig på de obligatoriske attraksjonene; Karlsbrua, gamletorget, Kruttårnet, slottet og mer. Men det er så mye mer. Både melboller og gulasj på tsjekkisk spisested med fluer og servitører i trange t-skjorter, små gutter i gågata som står og tisser seg ut, damer med bart og 60-70- og 80-tallspsykidelikrockerne i the Plastic People of the Universe er minner som kommer til å sitte igjen i huet til jeg a) blir dement b) blir hjernevaska c) dør. Men selvfølgelig var det beste med turen, som det pleier å være med turer, det fantastiske reisefølget.

Apropos hjernevasking: I dag hadde skolen enda en gang besøk av ei dame fra LO Hedmark. Og før hun begynte den tre timer lange organiseringsreklamen, fikk vi høre propaganda-grand-prix-låta "LO, LO, LO".

Apropos i dag: Vi fikk vite at Midtøstenturen er avlyst. Æsj og fillern og fy faen som jeg er trist. Det er så leit at situasjonen er så langt utenfor kontroll at hele det grådig gode opplegget våres der nede legges i grus. Uansett hvilket annet reisemål det blir vi flyr mot i april, kan det ikke måles med Midtøsten. Midtøsten er ikke et feriemål jeg kunne reist til på egenhånd, som jeg kunne med de fleste andre plasser. Det er så sørgelig å gå glipp av denne muligheten. Og at ekstremmuslimer i Syria, Iran, Palestina og andre plasser brenner de norske fargene på grunn av en jævla liten kristenkonservativ møkkablekke som ikke klarte å holde seg for gode til å provosere muslimer, men som gikk hardt inn for sensur av Life of Brian for noen år sida, gjør meg bare enda tristere. Det er så leit at muslimer mener å hate Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsakers reisegruppe, om vi hadde reist, på grunn av en avis som er så langt unna å speile Norges respekt utad som Magazinet er.
Ut i fra åssen forholda i Midtøsten er nå, er det sikkert tryggest å velge det bort som studeturmål nå. Det er ikke kuult å være dau (det er derfor jeg ikke røyker), og mamma og pappa synes sikkert det er mest beroligende å ikke la meg reise til et så krigsherja område (selv om de brukte mange penger på en Midtøsten-reisebok til meg i julegave), men det er jævlig bittert å gi slipp på noe jeg har gleda meg så grenseløst til å oppleve. Faen, altså.

Apropos i dag 2: Vi grilla pølser utafor skolen i stedet for å ete kveldsmat inne. Det var hyggelig.

Apropos Midtøsten-avlysning: Vi får vite hva erstatningen blir i løpet av uka; før vi reiser på praksis.

Apropos uro: Siden både Danmark og Norge er upopulære blant islamske ekstremister for tida, håper jeg det ikke blir noe trøbbel med LSKs bortekamp i København på søndag. Dit skal nemlig jeg, og jeg ønsker å komme hjem like hel.

For ikke å avslutte trist og skremt: Det var så fint i Praha at jeg akkurat nå føler meg lykkelig. God natt.

Drømmehælj!

2006-01-22T13:01:00.000+01:00

Utsikta fra rommet mitt lørda fårrmidda (øverst) var fin. Noen kvarter etter eksponeringa hoppa vi gjennom den fine snøhævven nedafor vindu mitt. Det var òg fint. Utsikta fra rommet mitt freda måren (nederst) var åsså fin, sjøl åm de ær vanskli å se særli langt på grunn a alle de tusen kilone snø såmm datt ne denn dan. Å såmm fårtsetter å dette ne i da, sønda.

Å, fårr ei flått hælj de har vært. På freda bjynte den me at jæi sto åpp, dusja og spiste frokost. Så var'e mårnsamling. Men etter mårnsamling var'ikke Aktuell freda som vanlig. Siden vi sku på tur, var vaskinga forsjøvi fram til klokka 9.
SÅ begynte moroa. Når man går på en skole me fålk fra overalt i Norge, blir man ekstra stolt når skolen bestemmer sæj fårr å reise til plassen du kommer fra. Å det var selvfølgeli tilfelle på freda. Fårr da var'e utdanningsmesse på Lillestrøm, hurra! I tillegg til å kunne høre masse på mussikk di to timene de tok å busse ned E6, fikk jæi anledning til å peke på Vardeåsen (sjøl åm de var altfor tåkete til å få øje på den), Skedsmokorset, Skedsmosenteret, kirka, atomreaktorn, Åråsen og den nye brannstasjonen. De var gøy å være den innføtte blant så mange folk.
På sjølve messa var'ikke like morsomt. De ær så vanskli å finne ut hva en ska gjørra restn a live. Akkurat nå vipper jæi mellom sjournalistikk og lærerutdanning. Egentli har jæi jo lyst'å bli sjornalist, men de ær så vanskli å kåmm'inn. Må skaffe mæi masse ekstrapåeng å sånt før jeg kan bjynne. Å sidn de virker litt spennene å være lærer åsså, kunne de være en fin måte å avslutte live på de å. Jæi blir jo sikkert lykkli uansett, så lenge jeg får reise masse på ferie med en familie og en stasjonsvångn.
Men tilbake til hælja. Da jæi var færdi å spasere mellom Høgskolen i Volda, Universitetet i Bergen, i Oslo og i Stavanger å di andre jæi var innåm, dro jæi på besøk til bestemor og bestefar får å låne videokamera. De skal jæi ha med fårr å dokumentere at vi reiser til Praha åm ei uke å to daer. Siden bussen såm sku ta åss fra messa til Afr gikk akkurat hall-4 å klokka var ti på hall da jæi klemte bestemor og bestefar hadebra, måtte jæi løpe jennom hele Lillestrøm i tjukt, tjukt snødriv. Åå, DET var deili, det! Da jæi kåm på bussen var jæi jennomsvett å sliten me snø åveralt.
Da vi kåm tibake på sko'rn, blæi jæi invitert til å se Wallace&Gromit-filmen me varkaninen hos Basse i rektorbolin. De var gøy! Sidn jæi bare har sett'n på nårsk før, var'e en åpptur å se'n me engelsk tale. De er den beste filmen jæi har sett på åver et år, garantert.
Etterpå så vi stændøpp å no animasjonsgreier såm var så morsomt at jæi satt ny pærrs i å være slitn i magan.
På lørda sto jæi åpp tili fårdi de var seminar. Seminare var å se "Touching the void", en skikkli spennene å intresang film. Etterpå spiste vi den ukentlie grøten, jippi. Så jikk vi ut å basa leeenge i snøn. Blæi kall å våt og følte mæi ong å hærli. Til slutt tåppa jøi grøten me en fråssnpitsa til gullfiskprogramme på tv.
I dag sto jæi åpp til frokost å gleder mæi til å jøre ikkeno resten a dan.

De ær så vannvitti mye snø ute! Å når være attpåtil var ultranasjonalromantisk i går, føltes de dæjli å leve.

Premiere!

2006-01-18T19:54:00.000+01:00

God dag!
I morra er det premiere på produksjonsselskapet Hold på hattens aller første film. Det er en informasjonsfilm om F&As Musikkquiz, og vi gleder oss veldig til å ha framvisning i auditoriet om morran. Jippi. Så, om du befinner deg i nærheten av Ringsaker* kommune i tida rundt klokka 08.45 torsdag morra, bør du sveipe innom.

I går var jeg på besøk hos en mann som heter Henning på Lillehammer. Det var i forbindelse med en skoleoppgave som heter "lag et portrettintervju". Det er skummelt, for jeg har aldri skrevet portrettintervju før. Men i dag har jeg sitti foran tastaturet store deler av formiddagen, og det er faktisk gøyalt. Men det er vanskelig også, så jeg skal nok sitte her fram til lunsj i morra og. Henning er for øvrig fabrikksjef på Fabrikken i Løkkegata 9.
Etter intervjuet dro de to fotografene som var med og jeg på bowlinga i Lillehammer, men der var det bare pensjonister, så vi fikk ikke spille. Men jeg synes det var gøy å se på bowlingspillerne i mens fotografene spilte biljard og spilte det ganske dårlig.

I dag er det onsdag og jeg åpnet hotmailepostkassa fordi det stod at jeg hadde ni nye beskjeder. Hurra, tenkte jeg, da er kanskje én av dem et årntli brev. Men det var det ikke. I stedet var det fire tilbud om å kjøpe viagra eller noe annet som har innvirkning på penis. Dessverre hadde jeg litt dårlig tid, for jeg skulle rekke kaffe og kake i peisestua, så jeg sletta dem før jeg fikk lest gjennom.

*) Endra 19. januar

Lite uflaks, men kald i kroppen

2006-01-13T18:41:00.000+01:00

Det er fredag 13., men jeg har ennå ikke følt noe annen uflaks enn at været er dårlig, at jeg fryser og at Idol og Melodi Grand Prix går samtidig som kveldsmaten.
Det blir nok kveldsmat. Er mer sultene enn lysten på falske stemmer og oppbrukte Idoldommerklisjéer. Men kanskje ser jeg litt på MGP etterpå. Det er sending fra Alta, og det høres morsomt ut. Lise er fra Alta, og hun er jo morsom.

Dagen før i går, onsdag, spilte Fredrik, Gaute, Magnus og jeg inn en informasjonsfilm/dokumentar om musikkquizen. Hadde det ikke vært for at klipperen vår, Adrian, reiste til Bergen i går kveld, ville den vært ferdig i løpet av helga. Nå krysser jeg fingra for at vi får den ferdig til morrasamlinga på torsdag, dagen den er tiltenkt premiere. Den blir veldig tøff. Tror vi. Eller vi liker i hvert fall å tro det. Men det er godt nok for oss.

I morra har Magnus fødselsdag, hurra. Men det er dessverre ikke derfor jeg skal på bygdefest. I forbindelse med overgangen fra 05 til 06, har en komité her satt et "nyttårsball" ut i live. Og det er altså i morra kveld. Det blir sikkert en god kveld økonomisk for komiteen ettersom de bøtelegger følgende overtredelser med 500 norske ståler: ødeleggelse på servise/invetar, oppkast innendørs utenfor toalettskåla og røyking inne. Oppkast tror jeg blir slageren.

Og, det er forresten ikke bare vi som lager film for tida. Noen studenter fra filmskolen på Lillehammer kommer hit søndag kveld for å spille inn en minnestundscene i kantina vår på mandag. Filmen heter visst "Isola" og har kjente skuespillere i de to hovedrollene. Men jeg husker ikke hva de heter. Googler du "Isola", går det nok an å finne det. Om du er fryktelig interessert da. Skulle gjerne googlet det sjæl for deg, men noen har holdt verdensmesterskap i å spise opp båndbredde ved å arrangere dataparty fra november og ut skoleåret, så det tar alt for lang tid, i hvert fall når man er utålmodig.

Husker ikke om jeg sa det sist, men jeg har kjøpt en tur/retur-flybillett til Praha for 505 kroner. Skal bruke den 31. januar og 5. februar sammen med noen elever herfra. Det tror jeg blir et minne jeg kan le mye av i framtida.

Nå skal jeg spise lakris og skifte sengetøy. God helg og pass opp for uflaks.

Søndag kveld, S-103

2006-01-08T23:25:00.000+01:00

Fyttikatta, jeg fryser noe voldsomt. Jeg har skrudd på knappen på ovnen så mye den kan skrus, men jeg fryser allikevel som om jeg skulle stått ute i den iskalde Moelv-natta. Og jeg aner ikke hvorfor.
Det er skummelt og ekkelt. Jeg føler meg ikke sjuk eller noe i det hele tatt, men jeg skjelver som om jeg skulle hatt niogtredve varmegrader i kroppen.
Jeg har det ofte sånn at jeg fryser mye og begynner å svette. Jeg er ofte klam på grunn av det. Men nå er det ekstra ille. Jeg skjelver og svetter og fryser. Jeg har akkurat sett hundreognoen minutter Donnie Darko på film, men jeg har jo sitti stille like lenge før uten å fryse så mye.
MEN, det er jo uansett mitt problem, så nå skal jeg heller fortelle deg om hvorfor jeg så Donnie Darko.

Det er fordi det er filmhelg på Afr denne helga. På fredag starta det med Roffes filmseminar i stedet for det vanlige; Aktuell fredag. Jeg veit ikke helt åssen semikolon skal brukes, men jeg prøver denne jeg nettopp satte. Si i fra hvis det er feil. Etter filmseminaret dro hele skolen til Hamar og så Narnia på kino. Det var veldig koselig å reise sånn synes jeg. Det var bedre med selve reisa enn filmen var, men den var underholdende den og. Jeg kjøpte smurfepastiller og spiser akkurat nå av den siste eska. De er gode.
Fredag kveld viste de Nattevakten på storskjerm i auditoriet. Den var også underholdende, men ikke like skummel som jeg husket den. Uansett var jeg glad etterpå.

Natt til lørdag redigerte Marius, Granny og jeg filmen vi hadde skutt tidligere i uka. Det gjorde vi fordi vi måtte ha den klar til sensur dagen etter. Den skulle sensureres fordi det lørdag kveld var en filmgalla i auditoriet/peisestua, og premier for beste-film-ditt-og-datt skulle deles ut. Vi satt oppe til halv seks om morran, og jeg synes filmen har få kvaliteter, men er morsom kun fordi vi har lagd den selv. Hadde jeg sett den på kino, ville jeg krevd tilbake penga.

Fantastisk nok ga den vanvittig god uttelling prismessig sett; vi vant Beste film, Beste klipp-og-lim i iMovie, Beste soundtrack og Beste doscene. Dessuten fikk vi terningkast seks for takketalen vår. Det skjønner jeg heller ikke; det er fryktelig ekkelt å måtte gå opp og ta i mot pris og takke. Fryktelig ekkelt. Jeg skalv og frøys da òg. Nå ser jeg forresten at jeg har knota fram enda to semikolon.
Personlig synes jeg Vidsyns (huset noen Media2-elever bor i) film om handsliding skulle vunnet flere priser enn oss; jeg lo så mye at magen svei etterpå av den. Enda et semikolon, gitt. Nå begynner det å bli overdreven bruk. Beklager.
Før gallaen så jeg Trainspotting, Easy Rider og Corpse Bride. Jeg blei skuffa over alle tre. Trainspotting ga meg litt lyst til å prøve masse narkotika og bli skotsk. Men jeg skjerpet meg fort etterpå, og nå har jeg ikke lyst til å prøve narkotika lenger. Men jeg vil fortsatt bli litt skotsk. I hvert fall kunne frate som en skotte. Easy Rider ga meg mye mindre enn jeg hadde forventa. Men lydsporet var spekka med veldig mye god musikk jeg nøt å høre på. Dessuten spilte Jack Nicholson kjempebra. Fonda og Hopper synes jeg ikke var like gode. Håper de ikke leser dette. Hvis de leser dette, håper jeg de ikke kan norsk.
Etter gallaen, rundt midnatt, spilte jeg poker. For tredje gang i mitt liv. Jeg dro en all-inn og vant med ei dame og en tier. Det var morsomt. Fikk mange sjetonger. Så la jeg meg.

I dag, på søndag, begynte jeg dagen med frokost og fortsatte med søvn og dusjing. Deretter var det svin til middag, noe som smakte kjempegodt. Etter middag gjorde jeg en fotooppgave jeg skal levere til Ukas bilde-innleveringa i morra. Mellom dusjing og middag bestilte jeg tur/retur Praha. Skal være med noen venner fra skolen, og jeg gleder meg veldig mye. Av filmer i dag, har jeg sett Stekte grønne tomater og, altså, Donnie Darko.

Nå skal jeg pakke meg inn i dyna og sovne fort. Håper jeg sovner fort. Det er jævlig kaldt, og jeg får vondt av å fryse så lenge. God natt.

Pottetrening i januar

2006-01-04T21:06:00.000+01:00

Hei og velkommen til 2006.
2006 er året jeg har planlagt å fylle 20 år, og jeg venter på å gå gjennom ei krise når jeg finner ut at litt liv har gått og at liv går fortere og fortere, siden jeg allerede synes det er kort tid sida for eksempel Thunder Bay-VM i femognitti.
Men 2006 er også fylt med andre ting. For eksempel er'ikke lenge til skoleturen til Midtøsten. Det er litt skummelt å reise dit, men jeg gleder meg også. Det at UD fraråder reise til de palestinske områdene i Midtøsten gjør'e enda litt skumlere. Men det ska' nok gå fint, og jeg ska' nok være lykkelig over opplevelsen når jeg er der. Og seinere.
Noe jeg trur kommer t'å være guffent, uavhengig av terrorfare og varme, er å bruke toaletta der. Tre av tre elever ved internasjonal jeg har prata med om skole i dag har fortalt om at lærer'n har fortalt om at man må sitte på huk over et høl i bakken når man må gå. Jeg fikk òg vite at det kan værra vanskelig for'i vi'kke har for vane å bruke en eller annen viktig muskel der bak. Det tok jeg sjølsagt øyeblikkelig konsekvensen av og satte i gang første av i alt mange treningsøkter i forkant av studieturen.
Til min store overraskelse, og glede, er'e heller morsomt enn vanskelig. Og derfor gjør det ikke så mye at jeg må lære detta.

Av hensyn til at låra er lett gjenkjennelige, har jeg sladda all hud på bildet. Men posisjonen viser i'affall åssen det funker. Prøv gjerne du òg. Det er verken vondt eller flaut.

Videre må jeg si at det er fint å være ti'bake på skolen. Je'r glad. Jess jess jess. På freda' ska' vi til Hamar for å se på Narnia. På kino. Det blir stas. Og til løra' ska' vi lage egen film. Det er filmhælj og jeg gleder meg til alt.
God onsdags kveld.

Adjø år

2005-12-31T01:53:00.000+01:00

Dette er sikkert de aller siste sporene av meg på internett i 2005. Nå er det 22 timer til et nytt år, og jeg gleder meg til å bruke den siste dagen på å spise biff.
Så, en oppsummering av året 2005.
Første halvdel var fin.
Andre halvdel var folkehøgskole og veldig fin den òg.
Det jeg husker aller best er Thelma & Louise, for den så jeg nå nettopp.
Det er en veldig bra film, og jeg trivdes med å bruke den nest siste kvelden i år på den.
Snart skal jeg bruke årets siste natt på å sove, men først skal jeg lese i en bok for siste gang i år.
Deretter skal jeg ta av meg lesebrillene mine for aller siste gang i hele år.
-Å? spør du
-Skal du ikke ha briller i morgen?
Nei, jeg bruker jo kontaktlinser. Og etter at jeg har sovet for siste gang i år, skal jeg ta på kontaktlinser for siste gang i år.
Så, etter å ha tatt på kontaktlinsene og tisset (på langt nær for siste gang i 2005), skal jeg lese Romerikes Blad for siste gang i år samtidig som jeg spiser frokost og har på P2 i bakgrunnen for siste gang i år. Kanskje har jeg på P1, og i så fall har jeg allerede hørt på P2 for siste gang i år. Tror jeg. Det er vemodig å tenke på.
Sånn når man sitter på kvelden og funderer over ting er det ofte vemodig å tenke på at tida i det hele tatt går framover. Jeg pleier ofte å tenke over det som har vært og sørge over at det aldri kommer igjen. Det gjør meg ganske trist.
Heldigvis gjelder det som oftest bare kvelder jeg er aleine. Mesteparten av dagen er jo dag og/eller jeg er sammen med andre. Og da tenker jeg ikke så mye i det hele tatt. Og da er jeg glad.
Men nå skal jeg avslutte et blogginnlegg for siste gang i år. Takk, kjære leser og kommentator, for året som har gått. Håper det neste blir bedre for alle i hele verden. Håper naturkatastrofene holder seg unna, de kriminelle holder seg hjemme, sykdommer ikke sprer seg og at Lillestrøm tar hjem seriegullet.

FORRESTEN! I dag blei jeg kalt "hedning" av en leserinnlegginnsender i Romerikes Blad. Det fryder jeg meg over ennå. Jeg kan fortelle mer om det neste år. For nå har jeg allerede fortalt om den gangen jeg blei kalt "hedning" i Romerikes Blad for siste gang i år. Det er vemodig dét òg.

Godt nyttår.

Onsdag er dagen som kjem midt i arbeidsveka, i tidlegare tid midt i sjølve veka. Dagen er kalla opp etter den norrøne guden Odin på germanske språk

2005-12-28T17:07:00.000+01:00

I dag har skuffelse prega min oppfatning av meg selv. Skuffelse over kroppen min som jeg, inntil i dag, trudde var en god samarbeidspartner i livet. I dag tidlig ble jeg imidlertid stukket brutalt og iskaldt i ryggen av kroppen.
Jeg forstår ikke hva jeg har gjort den gæli; jeg har fylt den opp med julestemning, marsipan, julemiddager, kaffe, ingefærøl, juleøl, sjokolade, julekaker, eggerøre, roastbeef, pasta, chips og taco og stimulert den med Bob Dylan, Jan Eggum, Art Brut, Sigmund Groven, Sarah Vaughan, Beatles, Jimi Hendrix, Neil Young, "Continental Drifter" av Tim Moore og en daglig oppdatering i Romerikes Blad og på fjernsynet. Jeg har latt den få gjøre som den vil i stor grad hele jula.
Men altså, hva får jeg igjen? Høyforræderi. I dag, helt umotivert, lot den meg ligge i et drømmekoma i 12 timer! Hva i all verden skal det bety? Jeg har vært kompis i lange tider, og så får jeg igjen ved å ligge sovende fra 02 til 14. Det har jeg vel for faen ikke bedt om, kropp?!
Albert Einstein sov 10 timer hver natt og har jo blitt omtalt som et geni seinere. Vel, bra for ham. Jeg tror allikevel ikke på at 12 timer søvn vil gjøre meg godt. I tillegg til å få en helsikes skallebank av det, føler jeg at jeg har gått glipp av hele dagen. Og det gjør meg fyktelig skuffa.
Jeg håper kroppen min leser bloggen min i løpet av dagen og tar dette til etterretning. Så håper jeg det aldri skjer igjen at jeg sover mer enn 9-10 timer. Og det skal kun skje i helger. Til nød i ferier.
God jul.

Jul, for tredje dagen på rad

2005-12-27T14:37:00.000+01:00

Selv om de, i følge Jarle i "Jarles 20 nøtter" i RB, slutta å markere 3. juledag på slutten av 1700-tallet, skal ikke det få noen følger for Hverdag og fest. Her er det fortsatt julemarkering og marsipan til alle.

I dag er det en litt fin og litt trist dag. Fin er den fordi jeg trodde jeg skulle bruke mange penger i går, men lot være å gjøre det allikevel. Dermed er jeg plutselig mye mer velstående i dag enn det jeg hadde regna med. Hurra.
Trist er den fordi dette foreløpig er den dagen i livet mitt jeg har hatt mest lyst til å spille i et rockeband. Siden jeg ikke kan spille instrumenter eller synge, er jeg dermed dømt til å bare fantasere om det. Og det har jeg gjort i dag.

Nå har jeg litt vondt i halsen og fryser selv om det er fyr i ovnen. Jeg tror kanskje det er en liten sjukdom som har bestemt seg for å overnatte et par-tre døgn i kroppen min. Det er for så vidt en helt grei avslutning på året å ha en leietaker å dele hverdagen med.

Nå skal jeg se på "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa" på NRK. Den er morsom.
God jul.

Førstedag jul og fortsatt ikke lei marsipan

2005-12-25T17:44:00.000+01:00

I går var det jo julaften. Og på julaften ser en jo på tv. Og på tv viser dem jo Disneyfilmer. Og programlederen er jo Timmi Gresshoppe. I hvert fall slik jeg huska det. Siden jeg norsk stemmer det også. Men så, etter å ha sveipa over internett i dag, sitter jeg igjen med mye forbløffelse vedrørende denne gresshoppas navn.
Først, noe som ikke har med navnet å gjøre, og som er trist. Han som spiller Gresshoppe og synger det fabelaktig vakre "When you wish upon a star" heter "Ukulele Ike". Det er et morsomt navn og jeg ler litt når jeg leser det. Egentlig heter han Cliff Edwards, da, men "Ukulele Ike" er sånn jeg husker ham. Dessverre var det ikke mange som huska han da han døde i 1971, og dét er det triste. At Timmi Gresshoppe, vår alles kjære, døde på et sjukehus uten at noen kjente ham, og at kroppen hans derfor bare ble liggende og slenge før den ble sendt til medisinutdanninga på universitetet i California. Heldigvis oppdaga Disney det etter hvert og plukka ham med seg og la ham i jorda. I hvert fall i følge biografien på Wikipedia.

Og så, det forbløffende. Han heter ikke Timmi Gresshoppe på originalspråket. Han heter ikke en gang Timmi! Han heter Jiminy Cricket! Sånn setter en støkker i meg når jeg finner'e ut. Men enda verre; veit du hva'n heter på dansk?! JESPER FÅREKYLLING! Dette orker jeg ikke mer. Når noen kaller Timmi Jesper Fårekylling, legger jeg bloggen død for resten av dagen. Makan.

Her er Gustav og Gustav for å fylle opp litt mer av den plassen jeg ikke orker å skrive på. God jul.

Noen få ord før julenissen går inn i sitt viktigste døgn i løpet av et vanlig år

2005-12-23T22:12:00.000+01:00

Nå er det under to timer til jul.
Jeg har akkurat spist juletaco og sett på Grevinnen og hovmesteren. Fantastisk sketsj. Hadde NRK latt være å sende den én lille julaften er jeg sikker på at kalenderen hadde gjort et sensasjonelt byks og gått rett fra 23. desember til 1. januar. Det blir ikke mye jul uten svart/hvitt-tullefyll med gamle mennesker i gamle England.

Det blir heller ikke jul uten at en voksen mann med snurrekontorstol tar på øyet mitt og sier "mmm, braaa". Derfor var jeg i Brøtergata i dag for den halvårlige kontaktlinsekontrollen hos Fredrik Kjølberg. Jeg var forberedt på å høre at jeg har tatt enda et skritt mot å bli blind, men denne gangen sa Freddie K. at øya mine var akkurat like dårlige som sist. Så det ser ut til å ha stoppa opp for en liten stund. Hurra. For en julepresang tenkte jeg. Og gikk rett på butikken og kjøpte to skjorter og en bukse jeg måtte reparere litt. For å være ærlig var det egentlig ikke fordi jeg var glad for at øya mine ikke hadde forandra seg at jeg handla julegaver til meg selv; det var mest for å få tiden fram til neste bussavgang til å gå fortere. Etter klesinnkjøpet gikk jeg til ArkKøhns på torvet og leste gjennom to forord i to biografier om Bob Dylan for å få viserne på klokka til å bevege seg enda noen millimetre. Deretter satte jeg somlekronen på verket ved å gå helt til bussterminalen. Jeg tenkte det ville bli en fin tur i Lillestrømjula med mange artige mennesker å se på. Bortsett fra en koselig kort kone, var det ikke mye å skryte av. Det regna hele veien. På lille julaften, ja. Regn. Æsj, tenkte jeg hele veien.

Men så ble det koselig før jeg gikk på bussen allikevel. For ved rutetavla på terminalen satt det to jenter, en som leste bok og en som bare smilte. Og de delte ut pepperkaker og gløgg samtidig som de smilte og leste. Det var koselig å drikke varm gløgg og jeg ble veldig glad igjen.
Så kjørte bussen meg hjem for 32 kroner og jeg gjorde litt forskjellig i tillegg til å lage mat før grevinnen ble plassert ved bordet av James.
Og nå er jeg her. Og de nesten to timene til julaften har blitt til litt mer enn halvannen. Hurra hurra.

Jeg gleder meg til jeg våkner i morgen. Da skal det være snø ute, og da skal jeg spise grøt, og da skal jeg se på tegnefilm, og da skal jeg til bestemor og bestefar i Lillestrøm og ha jul.
God jul til deg og god jul til meg og god jul til resten.

I think we'll have white wine with the fish

2005-12-23T11:29:00.000+01:00

- Sir Toby!
- Cheerio, Miss Sophie!

- Admiral von Schneider!
- Skol!

- Mr. Pommeroy!
- Happy New Year, Sophie!

- And dear Mr. Winterbottom!
- Well, here we are again, old lovely.

Jess, det er lillejulaften igjen!
Nå er forresten juletreet oppe og går. Og det er pynt rundtomkring. Så nå sniker julestemninga seg på meg som en flaggermus på en sovende mann om natta i en hule. (Ja, nå må jeg nesten benytte anledninga til å fortelle om et måltd jeg hadde for tre-fire netter siden. Jeg skulle spise, sant. Og så skrudde jeg på tv-en fordi jeg ville bli underholdt. Og hva er vel bedre underholdning enn National Geographic? Dessverre, akkurat den natta, hadde kanalen plutselig bestemt seg for å sende en serie om de mest jævlige tingene man kan tenke seg å se på når man eter. Jeg tror nesten programmet må ha hett det, "De fem mest jævlige innslagene du kan se samtidig som du eter". I alle fall, et av klippene handlet om den fascinerende evnen flaggermus hadde til å skille ut bedøvende væske samtidig som den satte tenna i noe. Dermed kunne den spise små deler hud og kjøtt av et sovende menneske uten at mennesket merket smerte i det hele tatt og kunne sove videre. Dette var selvfølgelig filma. Så der satt jeg med tallerkenen min og flaggermusen med mennesket sitt. Det var litt ekkelt der og da. Men samtidig skikkelig spennende. Håper de sender det igjen en gang jeg er mett.)
Det var en lang parantes.

King Kong er dyr. Både pengemessig og ved å være gorilla.

2005-12-22T15:51:00.000+01:00

Veit du hva det koster for noen timer med en fryktelig misforstått gorilla, en gorilla som forelsker seg i en pike, men som ikke får akseptert følelsene sine blandt de kalde dinosaurfiendtlige menneskene og blir skutt i ryggen av soldater i fly, på Lillestrøm kino?
Og først, for å avklare: Jeg mener ikke fryktelig misforstått gorilla som i en gorilla som opptrer fryktelig, men er misforstått. Da ville jeg brukt komma et sted mellom to av orda. Nei, for selv om gorillaen er både fryktelig og fryktelig misforstått, så er den mest fryktelig misforstått. I alle fall i filmen. Det kan hende den har vært mer fryktelig enn misforstått før jeg, som publikummer, fikk bli med i fortellinga. Ja, det ligger mange beinrester rundt om ham som vitner om en tøff behandling av andre som har kommet i kontakt med'n. Men det bryr jeg meg ikke om. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om menneskene som ble spist. Eller jo, akkurat disse menneskene som ble spist bryr jeg meg ikke om, for de har jo aldri vært. De er jo diktet opp som en fortid til noe som også er oppdiktet.
Men altså, hvor var jeg? (Og her må jeg le. Ha ha ha. For det er så morsomt å skrive "hvor var jeg" i en tekst! Jeg sitter her og har all tid i hele verden til å skrive, redigere og orientere meg rundt i teksten, og så stopper jeg opp og spør hvor jeg er! Det er jo bare sløsing med tida di, som må lese (eller, om du vil, hoppe over, men da uten å vite hvor du skal hoppe inn igjen fordi du ikke leser deg fram til stedet det passer å hoppe inn.

Kanskje lar du deg lure av dette avsnittet og hopper inn her, men da har du gått rett i fella, for dette er et lureavsnitt og slett ikke slutten på den delene du gjerne skulle hoppet over for å spare verdifull førjulstid. Haha, jeg ler litt igjen.). Men sånn kan man altså gjøre når man er sin egen redaktør, som meg. Og det morer meg fryktelig. Ha ha ha!)
Gorillaen King Kong, i filmen og den tida filmen framstiller, framstår som en all right apekatt, og det virker leit at verden på tredvetallet ikke er i stand til å ta vare på et så til de grader utnytta og misforstått individ. Hadde Odin på p3 vært en ekte person, ville han sikkert grått.
Poenget er uansett prisen på denne filmen. En høy pris. Som nå vil være neste punkt på programmet i denne spennende historien fra mitt, min egen redaktør, hverdag og fantasi. Værsågod.

Jo, på SF Kino i Lillestrøm, Norges' kulturs vugge, koster det 95 kroner for å se King Kong en onsdag ettermiddag. Nå var filmen god underholdning, men jeg følte allikevel det var noe på vei opp halsen hver gang jeg tenkte på prisen.
For å beskrive hvor dyrt det er, kan jeg sammenligne med andre nærliggende priser. Én kinobillett er FEM KRONER DYRERE enn en annen kjøpt gjenstand eller tjeneste til 90 kroner. Og selv om den er ørlite rimeligere enn en hundrelapp i banken, synes jeg det er litt for mye å kreve når ikke en gang en pose surfisk er inkludert. (Surfisk er blandt de som heter Midtskogseter Reite obligatorisk på kino, og derfor bruker jeg surfisk i stedet for snop eller snacks. Surfisk er forresten de gule gelefiskene i grønn pose.)
Nå er jeg lei av å fortelle om kinoen og kinoprisen. Jeg, min egen redaktør fortsetter videre, uten å bry seg om overganger som skal passe.

Og her, mine damer og herrer, skal dere få et bevis! Et bevis på at Hverdag og fest er interaktiv. Etter å ha lest Gorks syn på GusGus har jeg vedtatt, i samråd med Gustav og Gustavs generalkomité, å slippe enda en smakebit på fredagens stripe. Det vil ikke være puslespillvarianten, som kommentaren foreslo, men en anonymisering av stripen. Håper den faller i smak og trigger deg til
a) kjøpe Romerikes Blad i morgen, fredag
b) lese i Romerikes Blad-et som du får i posten hver morgen
c) lese Gustav og Gustav-stripa, fullstendig versjon, her en av de første juledagene

God torsdag 22.

PS. I dag har jeg hørt på mye forskjellig musikk og satt pris på det. I kveld skal jeg se på tv.

Leve lang frokost!

2005-12-20T23:46:00.000+01:00

-André, nå som du har ferie og er hjemme hver dag, hvorfor legger du ikke ut innlegg her i bloggen din hver time? Eller i hvert fall hver dag?
Dette ville sikkert noen spurt om hvis jeg hadde vært ute og snakket med folk de siste dagene. Det har jeg heldigvis ikke, og har derfor heller ikke noen skyldfølelse for at de som leser her hver dag (les: mamma og pappa) blir møtt av to dager gammelt materiale når de klikker seg inn.
Men i dag har FIFA2006 måtte vike noen minutter, for nå er det på tide med en liten julepresang. Eller, en julepresang-teaser, for å si det på litt norsk og litt engelsk.
Her er nemlig NESTE FREDAGS GUSTAV OG GUSTAV!

-Whoa! tenker du sikkert nå.
-Whoa, det er jo bare et utdrag.
Selvfølgelig. Romerikes Blad betaler meg jo for å produsere, og da kan jeg ikke gi bort godsakene her allerede i dag.
Men så mye kan jeg røpe at denne fliken av tegneserie viser en gjesteopptreden (han høye til høyre) i lille-julaften-GusGus.
Og på julaften, dagen etter trykk i Zoom, RB, vil jeg selvfølgelig kunne legge ut stripa her òg. Hvilket jeg akter å gjøre, kjære venn!
Ja, så nå er du nødt å følge med. HA HA HA! DU ER I MIN MAKT!

Ellers siden sist: Jeg har blitt frisert av en frisør på et søndagsåpent Triaden. Og for første gang etter et frisørbesøk er jeg fornøyd. Selvsagt krevde det mye av meg. Jeg har gjort mye research for å finne ut, i god tid, hva for frisyre jeg ønsket. Jeg har studert bilder av George Harrison for å kunne forklare hvordan jeg ønsket resultatet og mannet meg kraftig opp for å tørre å si dette til frisøren når han spør, og ikke prestere å ikke kunne si noe annet enn "litt kortere kanskje".

God jul. Nå kommer Jesus, frelseren, om bare FIRE dager! Tjoho!

Tre tomme dager

2005-12-18T13:14:00.000+01:00

Hver gang jeg har anledning, titter jeg ned i e-postkassa mi. Siden jeg er hjemme fra skolen nå, har jeg ofte anledning. Men hver gang jeg titter ned i postkassa blir jeg trist. Før, da skoleåret rullet og gikk, var det i gjennomsnitt et nytt brev hver dag. Ikkeno spæmm, et ordentlig brev hver gang. Enten jeg hadde bedt om det i form av en forespørsel til et firma eller om det var arbeidsgiveren min som ville informere om noe, var det hver dag minst ett felt i postkassa med en annen farge enn de andre feltene, noe som betyr at feltet (som er et brev) er ulest. Hurra, tenkte jeg hver gang.
Nå tenker jeg ikke hurra, men usj. For nå har postkassa vært tom siden den 15. Det er tre dager, det.
Man pleier å si, når noen klager over at man ikke får brev nok, at man får brev om man også selv sender brev. Men hvem skal jeg sende brev til nå? Jeg har ferie og lurer ikke på noe. Jeg har ikke behov for å sende noen noe brev før til neste år. Allikevel har jeg et behov for å få brev.
Og der går det skeis. Skal det holde på sånn, fra 15. desember til 3. januar, kommer det til å bli ganske fuktig i posen under øyet.
Og siden det nesten aldri er andre enn mamma og pappa som leser denne bloggen, to personer som gir beskjeder muntlig og ikke per e-post, hjelper det sikkert ikke noe særlig å uttrykke de triste følelsene mine her heller.
Nei, jeg får melde meg på et nyhetsbrev.

Heimattkomen til Korset

2005-12-17T00:16:00.000+01:00

Aah, så fint det var å se igjen den stygge betongfasaden til Skedsmosenteret.
Og den svarte snøen i grøfta som ligger som en stripe sennep lang hele veien hjem.
Og kaoset utafor Meny.
Og nye stygge byggeplasser.

Men julegata i Lillestrøm, den er virkelig fin. Og ordentlig mat hjemme, det var òg fint.
Og å se igjen familien. Og å vite at snart er det julaften.
Jippi, jippi, jippi, nå skal jeg bli mett hver dag.

..stiiiger med tente lyyys. Saantaa Luciia, santaaa Luciaa.

2005-12-13T15:05:00.000+01:00

Åå, akkurat i dag var det veldig fint at noen en gang fant på at verden behøvde noen helgener å hylle. For i dag gikk barnehagen her på bygget rundt med lys i hender og hår. Og det var selvfølgelig veldig fint å se på. Selv om jeg måtte stå opp ti over sju for å føle meg våken og opplagt til seansen klokka åtte.
Særlig fint å se på, var to gutter som så ut til å komme litt forsinka til luciatoget. Etter at Lucia og noen andre lysende barn ruslet mellom trøtte elever i tv-stua, trippet de to guttene bare forbi hele tv-stua.
Når jeg leser over teksten jeg nettopp har skrevet her, skjønner jeg at du kanskje ikke synes det var en morsom nok opplevelse til å bli skrevet om her. Men for oss, eller meg, som var der, var det et Øyeblikk.

Advarsel: Resten av dagens innlegg er sjølskryt. Hver uke arrangerer Tobben og Hans-E UKAS BILDE i auditoriet. Ut i fra et stikkord skal alle medieelevene fotografere eller kreere noe visuelt til framsyning hver mandag. Stikkordet til denne mandagen var "action", og med et stolt hjerte kan jeg meddele at det var Jeg som tok med meg medaljene hjem. Ekstra hurra er det at jeg ikke går på noen av de linjene som heter noe med foto eller design.

Og i dag er det tre dager til ferie. I morra er det siste runde TobbenQuiz, og Team Vinderen er ganske sikre på å feie'n inn. Jess.

Pepperkakehushelg

2005-12-11T17:06:00.000+01:00

Fra venstre er Magnus, Barbro, Marthe, jeg og Elise stolte over pepperkakehuset.

På fredag mistet vi de fleste vennene våre på skolen. Kamerater ble til fiender. Fram til i dag har vi ligget i krig med kakedeig som muskedundere. Vi fikk deig på pepperkakehuskonkurransens åpningsdag, fredag. Vegget ble kjevlet og skåret ut og stekt. Lørdag, juleverksteddagen, ble brukt til juleverkstedvirksomhet, og husene hvilte seg.
Jeg og Elise var på engleverksted og kurvfletting. Jeg trivdes svært godt, og følte stor mestring av håndverkene. Så god var mestringen at jeg faktisk tror det ligger julegavepotensiale i resultatene.

Lørdag kveld var tidspunktet for premieren på julespillet journalistikklassene og to andre elever hadde øvd på siden onsdag. Vi satte opp Putti Plutti Pott, og resultatet ble fint, synes jeg. Som onkel Per trivdes jeg mest fordi jeg fikk tegne bart på meg.

Søndag fortsatte pepperkakehuskonkurransen med sammensetting av vegger og tak og pynting. Vi ble kjempefornøyde med resultatet, men jeg synes det var fint å tape for vinneren. Vinnerinternatet, Vidsyn, hadde laga en tro kopi av Skibladner, og den var praktfull å se på.
Vi mottok allikevel utmerkelsen hjemmelaget marsipanpølse for god smisking, og jeg er fornøyd.

Sånn blei huset seendes ut, ja. Flotte greier.

Om tre kvarter begynner Brøndby-LSK, og det blir enda mer spennende enn kakekonkurransen. Lykke til, André. Takk skal du ha.

God jul, fem dager til juleferie.

Og ute snør det.

2005-12-07T11:22:00.000+01:00

Det siste først. Men òg det beste. Egentlig er det det nest siste, men fortsatt det beste. Det handler om Fredrik, om meg og om maskiner. Da Fredrik gikk fra rommet (for å hente film til Rune fordi Fredrik, Rune og jeg skulle på reportasjeoppdrag til Rudshøgda, mer om det seinere) for å møte meg i foajeen, trykka han på knappene på brusautomatene. Og da han hadde gått forbi automatene dunka en cola ut nederst. Jess, gratis. Etter at han møtte meg gikk vi sammen for å vekke Rune (klokka var ti på halv tre på ettermiddagen). Fredrik viste meg hvordan han trykket på automatene, og gjett…DUNK, sa det igjen. Enda en cola. Fredrik og André med hver sin gratis cola. Jess. Og så, etter at Rune var vekt, gikk Fred på rommet og jeg mot foajeen. På veien trykka jeg selvfølgelig igjen, denne gangen på snopautomaten. Og…DUNK! New Energy rett i fanget. Jess, jess, jess. Cola, cola og New Energy gratis. På én og samme dag. Det var et fint øyeblikk. Tidligere, da jeg pleier å trykke på automaten hver gang de passeres, har jeg blitt skjenka en flaske Urge. Status er altså tre brus og et snop siden vi kom. Jeg ser på det som greit nok. Flere skal det bli.

Så skal jeg fortelle om reportasjetur. Siden Tobb og Stine evaluerer oss denne uka, har vi fått en oppgave vi skal løse innen fredag. Den heter ”nyhetsreportasje om jul/juleforberedelser/førjulstid”. Som sagt teama jeg meg opp med Fredrik og Rune. Foreløpig har vi foretatt intervjuet av Thomas på Rudshøgda som spiller Snikker Andersen på Prøysenhuset. Vi fikk julekaker, kaffe og boller, og syntes det var veldig koselig.

Forrige fredag feira vi fødselsdagen til Joachim. 20-årsdagen. Jeesessss, snart kommer 20-årsdagen og stikker også meg i magen med alderdommens skitne kniv. Jeg gruer meg. Feiringa av Joachim var før øvrig fantastisk fin. Vi spiste ordentlig mat hjemme hos ham på Stange; tortillas. Og kaka etterpå var eksellent. Det var no’ mint og no’ sjokolade i en krem på den, og det smakte suverent.

Forrige torsdag fikk jeg et brannsår på kneet da vi spilte fotball i Mjøskrafthallen på Raufoss. Det svir ennå.

Ja, og så har jo jula kommet da. Og snøen. Kalenderen hjemmefra er en HIT! Jeg blir kjempeglad hver tredje morgen, og det er fint. Jeg har og sjokoladekalender, og selv om det ikke smaker så veldig godt, er det fint det òg. Lørdag og søndag skal brukes til juleverksted her på skolen. Det blir kjempefint. Jeg skal spise masse pepperkakedeig.

Jeg har sendt inn fire bidrag til en tegneseriekonkurranse og håper jeg vinner. Da får jeg en kartong sjokolade.

I morgen er det torsdag. Da spiller LSK kamp mot Kalmar FF. Gleder meg til å høre den på radio.

God advent.

Ett steg nærmere Jesus

2005-11-27T14:28:00.000+01:00

God dag. Det er stille på skolen i dag. Det er søndag formiddag. Noen sitter og følger med på kompinerthopprenn i tv-stua, noen sover og de andre er forsvunnet. Sånn pleier det å være på søndager, men det gjør ikkeno. Det er jo egentlig på sin plass at det er stille i dag. Det er jo første søndag i advent, og dagen bør av de fleste bli brukt til å tenke på at Jesus snart skal fødes i en krybbe i en stall.
Advent er fint. Ikke bare betyr det at det snart er juleferie med marsipan; det var òg beiken til frokost i dag. Jess.

Akkurat nå bruker jeg dagen til å følge med på live.vg.no og Lillestrøms andre kamp i Royal League, mot Kalmar FF. Foreløpig er det 0-0, men jeg regner med overkjøring før klokka er 90 minutter.

Siden forrige blogg har jeg begynt på et ambisiøst og tidkrevende prosjekt som jeg egentlig ikke regner med å fullføre. Men det er allikevel morsomt å bruke tid på det. Prosjektet kommer som et resultat av at Mathias før sommerferien fant fram til et program som gjør det enkelt å lage et eget dataspill, i samme stil som LucasArts- og Sierraspillene som kom ut rundt begynnelsen av 1990-åra. Det er kjempegøy. Foreløpig har jeg bare laget noen kulisser. Som denne:

Andre ting som har skjedd: Grand Prix og bortvisninger.
Det var Grand Prix junior i går. Vi fulgte selvsagt med. Vinneren, Hviterussland, kom også høyt på poenggivinga mi, så det var ikke så værst. Værre var det at Spania kom så høyt, for han falt ikke i smak i det hele tatt. Hadde det vært noe rettferdighet i verden, hadde Serbia og Montenegro gjort storeslem, men det skjedde dessverre ikke. Allikevel var det en hyggelig kveld.

Bortvisninger. Som en følge av at flere på skolen har nytt og oppbevart alkohol på skolen, noe som er strengt forbudt, har fjorten (tror jeg) elever blitt bortvist. Én for to uker, de andre for én dag. Håper det hjelper, så det blir litt finere stemning på skolen, for nå er det litt lunkent på grunn av alle disiplinærsakene som er oppe til behandling og spekulasjonene rundt hvem som er innblandet.

For ikke å avslutte blogginnlegget trist, her er siste nytt fra LSK-KFF:
*Vertenes keeper har knapt vært nær ballen så langt. (hentet fra live.vg.no)
Det betyr at andre omgang vil by på tre-fire mål til Lillestrøm. Håper jeg.
God helg, advent og kamp.

21. november, sa brura

2005-11-21T22:52:00.000+01:00

Her ligger en pokal på gulvet. Den landa merkelig nok stående. Nesten.
Sånn ser det ut når man klarer å meie ned skrivepokalen man har på skrivebordet. Skrivekonkpokalen er forøvrig fylt med små kuler, så det er et helvete å få rydda. Men sånn ser det ut altså. Og sånn så det ut da jeg klarte nettopp å meie ned skrivekonkpokalen min, fylt med små kuler. Et satans rot som måtte støvsuges i flere minutter. EN VANLIG TORSDAG! Altså dagen før vaskedagen. To støvsugeoppdrag på to dager. Ja, du har sikkert tenkt det allerede: det var skikkelig kjedelig.
Men det er på langt nær det eneste som har skjedd av skader interiørt i hybelen. En dag, da Elise og jeg skulle spise, sang det i glass og treverk da døra vår ble smelt igjen for å låses. Da den blei åpna igjen lå en dørkarm slagen over pult og datamaskin og lampe og det hele. Selv om datamaskinen gikk uskadet vekk fra dramaet, er jeg glad den er forsikra. Verre gikk det med en lyspære som momentant ble smadra av sammenstøtet.

Her er Elise ved ulykkesstedet.

Det var foreldredag på lørdag. Det gikk fint. Skolen fikk vist seg fra en fin side (dvs. for første gang smakte middagen kjempebra) og klarte sikkert å verve en elev eller to i framtida. Det var innmari fint å se igjen familien, og nå gleder jeg meg mye til juleferie. Det blir så fint at jeg tror jeg smiler når jeg tenker på det.

Apropos mat, i morra er det lever til middag. Det er bare, og dette er noe jeg påstår, jævelskap og lyst på å være slemme som driver kokkefolka til å lage lever. Vi er tross alt en skole bestående av ungdom, og lever er ikke det man finner under "ungdom" i synonymordboka. Jeg tror kjøkkenavdelinga på Afr er kjøpt og betalt av handelsstanden i Moelv, eller i hvert fall av Mjøskroa. De må jo dra inn et stygghøyt antall norske kroner på at maten her oppe smaker sjukdom.

Apropos forrige apropos om mat, da klassen var på sivilforsvarøvelse og trente på å dekke et eksplosjonsulykke på Toten industrier og en dødsulykke i en biltunnel, fikk vi lunsj hos sivilforsvaret. Maten var så god at den knapt kan beskrives. Fredrik gjorde allikevel et godt forsøk da han treffende påpekte at "maten var bedre enn den jeg hadde til konfirmasjonen min!"

God mandag, sees snart. På onsdag skal klassen til Oslo for å besøke en avis som heter Dagbladet. Det blir nok en fin tur. Jeg må kjøpe meg en Stratos jeg kan hygge meg med på bussturen ned.

Elisetilstand.

2005-11-15T21:25:00.000+01:00

Kaizerne var veldig veldig fantastisk. Når jeg sto foran klemme-hverandre-ihjel-gjerdet under nesa til Janove med kameraet mitt, kunne jeg ikke hatt det bedre. Det er kanskje den fineste engangsopplevelsen siden jeg begynte på skolen her. Jeg gliste alt jeg klarte i et par timer der. Det eneste som dempet deler av opplevelsen var det utrolig lille minnekortet, som førte til sletting av bilder for å få plass til nye, under selve konserten. Og når Janove så smilende inn i kameraet mitt, og det blinket CF-kort fullt, ble jeg ganske irritert. Men alt i alt den beste konsertopplevelsen siden David Bowie i Oslo.

En annen positiv opplevelse med konserten var det å komme seg ut, vekk fra skolen. Nå begynner jeg nemlig å bli ganske lei området rundt her, og de få mulighetene som er her. Jeg skal aldri mer bo på landet i mitt liv, men sikkert kjekt å få prøvd ut det også. Jeg savner det å kunne dra ut på et senter, i byen, og se andre mennesker. Vi lever i et eget lite folkehøgskolesamfunn, og glemmer nesten at det er en annen verden der ute. Jeg vil ha bil. Jeg har blitt alt for slapp, og liker det ikke. Vi får så få oppgaver på foto, og jeg savner litt utfordringer.

Ellers, så kommer mamma og pappa på lørdag, for da er det familiedag. Det blir trivelig, og kanskje blir jeg med dem hjem en liten tur. Jeg var hjemme sist helg også, eller iallfall litt hjemme. Jeg, Idun, Lise, Gaute og Håkon dro til Oslo. Det var artig å se det igjen, og pappaen til Idun har verdens mest moderne og fint møblerte leilighet. Den likte jeg. Og jeg likte turen.

Gratulerer til AFR med volleyballseieren! Jeg hadde ikke en drøyt med det å gjøre, men jeg sendte gode vibes fra hovedstaden. Dere er flinke alle sammen.

Hilser så masse til Caroline som har fått et nydelig nytt hår. Glad i deg!

Mr. Kaizer, hans Constanze og et surt nederlag for Afr2

2005-11-13T21:08:00.000+01:00

Jo, det var på torsdag at to unge mennesker satt på et tog. De unge menneskene het Elise og André, og toget var på vei fra Lillehammer til Skien. Våre to hovedpersonen i denne fortellinga var bare innom toget en kort stund; for å komme seg fra studemetropolen Moelv til jernbanebyen Hamar. Turen var morsom nok i seg selv, den, med en konduktør som vitset og siterte kriminalromaner mellom stempling av billett og leiting etter veksel i lomma, men det var Hamar som skulle gi E og A det fineste minnet den kvelden. På en konsertscene på stedet Hydranten. Med presseakkreditering Elise hadde skaffet fordi hun i studieøyemed ville fotografere konsertbilder, kom de gratis inn på Hydranten. Og for å gjøre en lang historie kort: De reiste fra Moelv til Hamar, så Kaizers Orchestra spille mange gode låter, likte det svært godt og dro hjem til skolen igjen.

Etter konserten kom fredag, og samtidig reiste Elise hjem til Lørenskog. Og litt til Oslo òg. Jeg var igjen på skolen. Ikke bare fordi jeg var hjemme forrige helg og fordi familien kommer til skolen neste helg. Også fordi den gjeve årlige voleyballturneringa ble avholdt fra lørdag til søndag. Sammen med Fredrik havna jeg på Afr 2, og vi krusa oss gjennom innledningsspillet på lørdag med fire seiere og ett tap. I dag spilte vi dermed finale, og det blei utrolig nervepirrende. Vi spilte best av fem sett og måtte spille alle settene for å kåre en vinner. Siden Afr 1 består av Media2-elever ville det smakt veldig deilig å sette dem på plass i sistesettet. Men på stillinga 24-24 (går til 25), røyk alt. To raske poeng til Afr1 knuste alt som fantes av seiersdrømmer, og alt vi hadde igjen var et diplom hver.

Uansett, helga har vært fin, vaflene på lørdag var gode og snart kommer Elise hjem igjen.
Heia Norge. Gleder meg til å knuse Brasil i Berlin juli 2006...

Blåmandag

2005-11-07T13:39:00.000+01:00

Den skulle egentlig vært gul.

(Foto: Romerikes Blad)

En litt latterlig cupfinalelåt er da bedre enn ingen cupfinalelåt

2005-11-04T23:47:00.000+01:00

Den fortjener nok ikke noen Spellemann. Og videoen er i beste fall fort-og-gæli-gjort.
Allikevel er det deilig nå, bare noen timer før den store dagen, å se Morten Bergheim og Morten Remberg stå på Åråsen og synge at pokalen skal hjem igjen.
Ja, forresten, her kan du se den selv.
På søndag, på Ullevaal, garanterer jeg at ryggen kommer til å være smekkfull av frysning og nupper når de spiller den på storskjerm. Og ikke minst de 90 minuttene som følger. Og selvfølgelig under hele selskapet etterpå, på torvet, når gutta kommer hjem og det blir klamt og fullt i teltet.
Bortsett fra noen mennesker og noe natur, er fotball det vakreste som finnes.

Det lønner seg å sitte oppe hele natta!

2005-11-03T18:14:00.000+01:00

Etter å ha sitti oppe flere timer av nettene i høstferien og spilt et internettspill på www.veientilullevaal.no, har jeg nå sikra cupfinalebillettene. Det er så jeg får lyst til å skrive YEAHSSS!.
Først blei jeg skubba ut av lista over de femti som vinner, så spilte jeg enda noen timer, så blei jeg skubba ut, så spilte jeg enda mer her på skolen, og nå har fristen for å delta gått ut. YEAHSSS!
I morra tar jeg toget hjemover. Det blir en fin helg! Å, for en fin helg det blir.

Akk, smerten!

2005-11-02T21:47:00.000+01:00

I dag var det tredje veiing i BMI-konkurransen. Håkon gikk ned én kilo, dvs. 1,5%. Og jeg, jeg gikk ned to kilo. Tre komma én prosent nedgang i BMI. Selv om jeg tror jeg veit hvorfor, er det skikkelig trist. Høstferien, den første faktoren, bestod av mye soving. Mer soving er lik mindre spising. Deretter fulgte Røros med tynn lunsj (niste) og tynnere middag. Og nå, etter å ha vært på Afr noen dager, har middagstilbudet her òg blitt noe redusert. Det frister ikke lenger med to porsjoner når retten "beinløse fugler" ser ut som kabler. Noe det gjorde. Det var ekkelt.

Men, livet må gå videre. Tross alt har det skjedd positive ting her i det siste også. På søndag fikk vi besøk på Vestli 201. Mora og mora til mora til Elise, Kjersti og Synøve, var her for å se på bostedet, for å se til Elise og meg, for å spise middag, og, heldigvis, litt for å gi Elise snop. Siden lørdag har vi spist FEM poser chips. Jeg digger det. Snart er jeg på vei opp igjen!

På fredag drar jeg forresten hjem. For da er det cupfinale. Og da er det morsomt å være i Lillestrøm. Forhåpentligvis.

Her er et bilde av Gaute og et glass med brukt filterkaffe. Håper det mugner skikkelig. Dette er tatt for noen dager siden, men foreløpig er det like svart.

Snø i Moelv

2005-10-25T18:01:00.000+02:00

Det har snødd skikkelig mye. Snøvær nå, det er akkurat som om det skulle blitt solgt julepynt og marsipan i butikkene allerede nå. Og det blir det jo.. Æsj.

Sånn ser det ut utafor vinduet i korridoren på Vestli-2. Tror det er Hege, Joachim, Helga, Marius, Caroline og Arild som tøyser der nede.

Kaizers Orchestra, baby.

2005-10-24T21:34:00.001+02:00

Woheu. Nå har me fått akreditering til Kaizers Orchestra-konserten i Hamar 10 november for å kunne ta tøffe bilder av favorittbandet. HURRAAAAAA!!

Skryt, skryt, skryt.
Det driter jeg i, for denne fortjener det. Jeg elsker fotolinja. Jeg elsker skolen. Jeg elsker Kaizers.

Tilstandsrapport 3

2005-10-23T22:28:00.000+02:00

Hei blogg. Og hei bloggleser.

Innholdsfortegnelse:
1. Røros
2. Bæsj
3. Snø
4. FN-dag
5. Bilder

1. Røros.
Nå har alle på medielinjene vært på Afr i to dager etter å ha vært på Storwartz utafor Røros i over dobbelt så mange dager. Det var mye trist og mye ålreit. Og bittelitt bra.
Storwartz er tidlig ute med å melde seg på til trist. Det var tett luft når man våknet, det luktet ugreit på rommet hele tida, det var tidlig å stå opp, selve bygget så trist ut, det var ikke kake og det var skitne sengetøy.
Røros var helt ålreit. Bortsett fra å være altfor, altfor kaldt, var Bergstaden ganske pen å se på. Mange fine bygninger og mange trivlige folk. Dessuten var det en kafé der som ikke tok blodige priser for wienerbrød. Men det var også kafeer som tok skammelige blodpriser for det samme bakverket, og når vi var ferdige meg oppgaveløsing, måtte vi vente litt for lenge på skyss tilbake til Storwartz.
Oppgavene var for så vidt greie å pusle med. På Røros skulle klassen min, journalistikk, løse følgende to oppgavestikkord ved å lage to reportasjer: 1. Tradisjon 2. Aktiv ungdom
Tradisjonsoppgaven løste jeg ved å intervjue en koselig dame som syr bunad. Den aktive ungdommen var en journalistjente i Arbeidets Rett. Nok om det.
Det fine og koselige med turen var det sosiale, særlig på rommet og i dusjen. På rommet bodde Elise, Gaute, Fredrik, Håkon og jeg. Vi hadde mange gode samtaler om mye uviktig. I tillegg hadde vi en vakker stund hvor vi sang Kum-ba-yas 50 første vers. I dusjen var selvfølgelig ikke Elise med, men vi hadde det allikevel flott. Og det skal vi fortsette med gjennom skoleåret; pumping av vektstenger etterfulgt av en åpen og ærlig dusjing.
Gutter trenger å holde mer sammer og samtale om de nære ting vi ikke prater om til vanlig. Av en eller annen grunn pleier det å bli bæsj.

2. Bæsj
Dette er en fascinerende oppdagelse jeg har gjort i løpet av Rørosuka. Alle gutter kommer aldri så nære hverandre som de gjør ved å prate om bæsj. Gjennom tre år på videregående var det ofte spøkene om bæsj som fikk inkludert de fleste guttene i å delta i samtalen. Akkurat det samme var det på Storwartz. Og det er merkelig. I utgangspunktet er det jo en svært ekkel ting å samtale om. Samtidig tror jeg det har noe å gjøre med at alle gutter, og andre kjønn for øvrig, har et forhold til det. I tillegg tror jeg det fungerer som en portåpner ved å være det første tabupersonlige gutter kan snakke om. Det er passe ekkelt til å være et lovlig samtaleemne i guttekretsen, i motsetning til for eksempel legning, sykdommer og andre emner som blir for alvorlige.
Derfor tror jeg, helt ærlig, at gutter kan ha godt av å snakke om bæsj. For å ta samtalene og kameratskapet ett steg videre, til et alvorligere plan.
Det hørtes veldig rart ut i huet mitt å snakke alvorlig om bæsj, og det er det sikkert også. Jeg hopper raskt videre til neste punkt. (MEN FOR ALL DEL, FØL DEG KALLET TIL Å KOMMENTERE INNLEGGET OM DU HAR NOEN MENINGER)

3. Snø
Det snødde og var minusgrader i dag. Faen. Det var til og med noen som satte pris på det. Forstå det den som kan.

4. FN-dag
I morra, mandag, er det FN-dag. Siden skolen har et helt FN-akademi i tillegg til Internasjonal forståelse og Språk og Europa, er det visst viktig å markere dette høytidelig og grundig. Derfor skal vi hele neste uke delta på poster og gjøre oppgaver som har med verden og sånt å gjøre.
Etter å ha vært på Røros ei uke og ha jobbet intenst med oppgavene i kjølvannet av turen hele helga, HELE HELGA, er mange på Media ganske...hva heter det...fed up.
Bortsett fra taco på onsdag, virker de fleste negativt innstilt. Foreløpig er det med god grunn; i morra må vi stå opp en time tidligere enn vanlig. Med fare for å gjenta meg selv med et stygt ord fra punkt 3. snø: Faen.

5. Bilder
Her er noen bilder. Vilkårlig plukka ut. Fra Røros. Takk for meg. Jeg gleder meg til cupfinale.

Gaute, beina til Håkon, Fredrik, Elise og Lise på en haug i Røros. Ingen gadd å se i kamera.

Det ble bare ett bilde. Tok så utrolig lang tid å laste opp. Og forresten, glemte å nevne Olavsgruva i stad. Det var kaldt og lite underholdende. Men gøy å skryte av i ettertid. Dessuten mista Elise en vott på vei hjem. Det forverra inntrykket av gruva betraktelig.

Auf Wiedersehen, Tyskland. Og velkommen, cupfinalepokal!

2005-10-15T01:31:00.000+02:00

Her skyter Ivers over mål i playoffkampen mot Tsjekkia. (Selvfølgelig måtte jeg prøvespille kampen i FIFA06 for å se hvordan det går. Med datastyrt kamp vant Tsjekkia 3-0. Og når FIFA06 sier det blir sånn, da blir det sånn..)

Jeg mener ikke å svike fedrelandet mitt, men det er vel rimelig å si at Norge ikke akkurat har noe særlig å fare med i Tyskland. Sånn objektivt, hvis det finnes noe sånt.
Selvfølgelig er det lov å håpe, og selvfølgelig håper jeg. Akkurat som avtroppende statsminister.
Men å kunne regne med at playoff er lik verdensmesterskap er som å tro på den hellige ånd. Jan Koller ute av laget eller Jan Koller ikke ute av laget.
På de ti kampene vi har lagt bak oss i pulje 5 har vi ikke, bortsett fra en tremålsseier over Slovenia på Ullevaal, vunnet kamper med mer enn ett mål. Dermed er det lett å se på trepoengerne som flaks. Og, selv om kupp er kupp og ballen er rund, skal ikke en verdensmester vinne på flaks.
Hadde jeg ikke vært én av de godt over fire millionene som sokner til Kongeriket, hadde jeg vel egentlig ikke brydd meg om Norge hadde kommet til VM eller ikke. Norsk landslagsfotball er i hvert fall ikke noe jeg hadde betalt for å se. Hadde jeg, som tross alt er én av godt over fire mill, kunnet spole tida tilbake, kunne jeg godt tenke meg å bruke de to ganger nitti minuttene jeg brukte på N-Moldova og Hviterussland-N på for eksempel kabal. Underforstått: det var kjedelig fotball.
Men, herregud, det hadde vært gøy å ha et påskudd til å reise til Tyskland neste sommer, så jeg ønsker meg selv og Åge H. lykke til med november måneds store kamper.
Før den tid har jeg i hvert fall to andre fotballgleder jeg vet ikke svikter. Og det er godt. Først skal Lillestrøm hente hjem metall fra tippeligaen, så er det dags for pokal på Ullevaal sjette november.
Og det er en glede jeg gleder meg til å glede meg over. Selv om jeg ikke har vært en av de "heldige" som har fått kjøpe seg billett til dobbel pris.
Og det er vel i grunnen derfor jeg tar opp fotball som tema. For å kunne ytre den indre jubelen jeg føler for endelig å ha Kanarifugla på cupfinalegresset! Juba, juba, juba! Om ikke allerede nevnte snart-eks-statsminister har følt nok tristhet ved å måtte gi nøkkelen til Jensemann, skal han jommenmeg få en real dose når Molde skal måtte plukke både tre og fire baller fra bak bakerste mann. Og herved har jeg levert mitt tips; 4-1 til Lillestrøm.
Måtte jeg klare å komme meg til morgenmøtet i hvert fall på onsdag etter finalefesten i Lillestrøm. For storskjermen der må jeg i hvert fall klare å få med meg! Der må jeg ikke en gang kjøpe meg inn hos Fjørtoft for å være med!

TILLEGG: Siden det på mindre en fem minutter etter at dette innlegget ble lagt ut, kom TRE tullekommentarer, har jeg nå tydd til såkalt "ordverifisering" i kommentarfeltet. Dvs. at du må skrive et ord du ser på skjermen for å få kommentere innlegget. Håper det ikke skremmer deg vekk fra å kommentere eller komme innom bloggen igjen i løpet av framtida. Jeg takker for din forståelse.

Under følger forøvrig de tre herlige kommentarene som først gjorde meg veldig opprømte (siden jeg trodde noen hadde vært innom sida), men som deretter gjorde meg trist (siden jeg ikke lenger trodde noen, andre enn roboter, hadde vært innom sida). De er selvfølgelig allerede blitt tatt hånd om av søppelbøtta.

Anonymous said...
AU Student Blogs About LadnerLove them or hate them, blogs allow their authors to reach an audience directly, with little in the way of the traditional editing that can make people and causes sound one-dimensional. One American University ...Hey, you have such a nice blog! I'm definitely going to bookmark you.I have a Viagra site/blog. TheURL is: http://viagra-buy.browse.toIt pretty much covers Viagra related stuff. Come and check it out if youget time :-)
15 oktober, 2005 01:24

Anonymous said...
CNET NewsYour teen wants to buy a car -- do you make a loan from the "Bank Of MomandDad," make it a gift or say, "Get a job"? Do you have a better strategy? E-mail your advice.Find out how you can buy and sell anything, like things related to private road construction on interest free credit and pay back whenever you want! Exchange FREE ads on any topic, like private road construction!
15 oktober, 2005 01:24

Anonymous said...
Yahoo! Blogs as a Part of it's News SearchFollowing last week's predictions of Yahoo adding blog search service, it did add this week blog results but with a twist.Find out how to buy and sell anything, like things related to private road construction on interest free credit and pay back whenever you want! Exchange FREE ads on any topic, like private road construction!
15 oktober, 2005 01:24

Høstferiestatus # 2

2005-10-13T13:42:00.000+02:00

Mårn på dere, bloglesere.

Nå er det en liten tid siden jeg postet sist, men det er retten og sletten fordi det skjer så masse skøy på folkehøgskolen, så jeg ikke får satt meg ned med Tacofredag. Men nå er det ferie.

Og det er skikkelig annerledes å være hjemme, enn å være på skolen. Plutselig roer alt seg ned helt enormt. Det er stille. Slik har jeg jo hatt det store deler av mitt liv, dager det ikke foregår noentingen. Men de siste månedene har jeg blitt bortskjemt med enormt koselige folk som er rundt meg hele tiden, og det skjer bestandig noe. Jeg er ganske sikker på at jeg har fått mer energi av å gå på folkehøgskole, for jeg blir ualminnelig lite sliten lenger. Men jeg blir rastløs og gira fortere. Og det er nesten like dumt.

Men selv om det er annerledes hjemme, er det også veldig fint hjemme. Jeg er så glad i familien min. Pappa har til og med ordnet mørkerom til meg i kjelleren, der jeg har brent av flere timer nå. Jeg elsker mørkerom. Jeg har også besøkt mormor og broren hennes på middag, og skal til farmor og farfar på fårikål i dag. Jeg håper de fremdeles har elgen sin der. Ja, de har nemlig fått seg en kjæle-elg i høstferien som de mater og holder med epler nå under jaktsesongen. Den er veldig snill, så jeg setter inn et bilde av den. Jeg vet, hodet er skikkelig mye større enn kroppen. Haha!

Jeg har også møtt noen utenomskolen-venner i ferien, og det var superkoselig. I dag skal jeg og André dessuten på kino med Kim, og han er sannsynligvis den mest allrighte fyren i hele Lillestrøm, så jeg blir blid av ham. Vi skal se Elling og ete popcorn.

Ellers kan jeg oppdatere dere med at jeg har gått til innkjøp av ny kamerabag, og Caroline har fått en bil. Jeg vet. Det var kult å skrive kamerabagen før bilen, haha! Jeg er blogsjefen! Egentlig er jeg bare misunnelig, for bilen er skikkelig fin. Så gratulerer så ueeendelig masse til verdens flotteste jente og brom. Håper bilen blir en god kompis i Trondheim.

Ønsker alle en fortsatt herlig høstferie, så sees vi forhåpentligvis om snart.

Ps: Gjëztebokà er nü äpén førr at dykk fôrtél' öm êgne høstferieëpizoder dere ynzkjè å fårmidle têl ozz her i Täcòfredda'. På forhånd, tusen takk. Vi blir kjempeblide.

Høstferie, dag 1.

2005-10-08T23:17:00.000+02:00

Ah! Frokost klokka ett.
Ah! Fleecebukse, briller og tøfler hele dagen.
Ah! Norge-Moldova 1-0.
Ah! Dataspill.
Første hele dag i høstferien er så langt helt fin. Jeg har spist mye snop, sett mye på tv, men størsteandelen av tida har allikevel vært brukt foran datamaskinen.
På den, etter å ha vært fanget i verdensveven i alt for lang tid, har jeg et program jeg har blitt glad i. Det er en supernintendoemulator, og med den kan jeg spille gamle SuperNintendospill.
Og den muligheten har jeg ikke latt gå fra meg.
SuperMario og DonkeyKong og TinTin og MarioKart og Mario is Missing. Alle har fått gjennoppstå som tidsfordriv.
Allikevel er det Fifa som troner øverst. Nå har jeg spilt halve sesongen som Lillestrøm-trener, og jeg ligger på tredjeplass. Jeg tror jeg får medalje. Det er kjempegøy, men litt vanskelig. Heldigvis mer gøy enn vanskelig. Dessuten blir jeg flinkere hver kamp.
Nå er klokka snart midnatt. Ennå flere fotballkamper ligger framfor meg før køya.
Og i morgen blir det atter et skift på kompjutern.
Livet er godt. Selv om været er jævlig. Og kaldt.

Tilstandsrapport 2

2005-10-04T21:50:00.000+02:00

Hei.
Nå er det noen dager siden forrige innlegg. Og du og du hvor mye som har skjedd i mellomtida. Her kommer en kort oversikt over hva dette innlegget skal for seg.
1. Fredag med konsert og premier
2. Fredag med Gjøvik
3. Lørdag med bowling på Hamar
4. Søndag med Lillestrømtap for Aafk
5. Et dyr, trolig et rådyr
6. BMI-konkurranse

1. På fredag var det skikkelig opplegg på skolen for å gjøre alle glade. Først var det premieutdeling for mandatfordelingskonkurransen til Erling og skrivekonkurransen til de som arrangerte skrivekonkurransen. Ikke for å være blærete, men heller for å være kortfatta: Elise og jeg gjorde reint bord. Fikk en bok hver av Erling og en pose kaffe for skrivinga. Etterpå vant satte Elise skikkelig mange prikker over i-en da hun gjorde reint bord i Singstarkaraoke og vant en pose snop.Gatas Parlament holdt forresten konsert. Om man liker dem var det sikkert en ålreit konsert.

Premiene (og litt FIFA i bakgrunnen)

2. På fredag var Håkon, Idun, Gaute, Elise og jeg i Gjøvik. Jeg kjøpte FIFA2006. Det er skikkelig kuult. Jeg skal spille det hver dag i høstferien og få skikkelig firkanta øyer. Åh, det blir fint.

Gjøvik (Håkon f.v., Idun, Elise, Gaute og André)

3. På lørdag feira vi bursdagen til Gaute på Bowling1 på Hamar. Selvfølgelig klarte ingen å komme i nærheten av meg. Gaute vant også litt ved å kaste hardest; 32, 18 km/t. Håkon var like bak med 31,81 km/t. Da vi var ferdige fikk vi ikke studentrabatt selv om en mann jeg bestilte av over telefon sa vi fikk det. Etter at jeg krangla med en skikkelig heslig dame, en mann som trodde han var 25 år yngre enn han var og ei til i hvert fall i fire minutter, fikk jeg gjennomslag, følte meg skikkelig flink og fikk gratis bowlig neste gang. HAHAHA!
Gaute var forresten på do fem ganger. Minst.

Bowling på Hamar

4. Søndag tapte Lillestrøm mot Aafk. Det var skikkelig flaut.

5. På søndag så Elise et dyr. Så så jeg det. Vi tror det er et rådyr. Det var fint.

6. Håkon har gått opp to og en halv kilo og økt BMI-en sin med 3,9 prosent. Han er flink og jeg misunner hans evne til å være flink. Jeg gikk opp to kilo og 3,3 prosent. Fortsetter jeg å gå opp like mye hver måned, kommer jeg til å være 80 kilo i mai. Det hadde sett tøft ut.

Trøtt, a'ma.

2005-09-29T03:48:00.000+02:00

Her er kjendisen Lars-Julius. Han er kjendis. Og bonde.

Natt til torsdag. Klokka fire. De siste sju sidene av avisa vår skal brekkes om. Den blir nok både sju og åtte før vi er ferdige. Klokka altså. Og når den har gått fra åtte til ni, da er det leggetid. Fram til halv 12 igjen. Lunsj. Før fotball en time seinere. Jeg kommer til å dø. Enten det, eller å bli skikkelig sliten, trøtt og lei. Sannsynligvis det siste.
Avisa er fin, den. Ikke noe å si på det. Oppgava gikk ut på å produsere en kulturavisa for Mjøsregionen. Med 32 sider, var vi nødt å produsere to sider hver. Sammen med Fredrik og Joachim har jeg laget åtte sider. Pluss Gustav og Gustav. Det blir mye over to sider på hver av oss. Det er kuult. Vi, i hvert fall jeg, føler vi har vært flinke. Men nå er jeg altså først og fremst trøtt.
Skulle gjerne kunne sovet litt på ettermiddagen i morra, forresten. Men kanke. Stor dag. Musikkquizdag. Fredrik og Andrés musikkquizdag. Akkurat som torsdag har vært den siste uka nå. Det er gøy å holde quiz. Stort oppmøte og en fin mulighet til å gå med dressjakke.
Fredag blir som vanlig. Vasking og greier.
Lørdag blir det bowling. For å feire Gaute som fylte nitten år på mandag. Bowling er skikkelig artig. Vi spilte sist helg også. Da fikk jeg 115 poeng og griseknuste Elise, Gaute, Håkon og Mari Lilja. Haha, sa jeg til meg selv flere ganger etterpå. Skal bli noe sånn etter denne lørdagen også.
Forresten har jeg tenkt at jeg skal bli stor. Så sammen med Elise, Fredrik, Gaute, Magnus og Håkon har jeg startet med pumping og bodybuilding. Tror armen har blitt litteranne strammere. Skikkelig deilig. Og bedre skal det bli.

Hurra og hipp

2005-09-22T00:16:00.000+02:00

Selv om klokka snart er tre kvarter over midnatt, regner jeg det fortsatt som Elises fødselsdag nå. I den anldning oppfordrer jeg selvsagt til å bruke kommentarfeltet som en gratulasjonsprotokoll. Og selvfølgelig gratulerer jeg med dagen. Men jeg kan gjøre det her i stedet for i kommentarboksen. For jeg er sjef. Hahaha! Sammen med Elise. Som fyller 19 år.
Hipp hipp!

To triste ting

2005-09-19T17:43:00.000+02:00

Hei.
Siden et koselig hjemmebesøk i helga, har det skjedd TO triste ting i Moelv. Og jeg har ikke vært på skolen et helt døgn ennå en gang.
Den første tingen som var trist, ikke kronologisk, men i den rekkefølgen de rammet meg, skjedde i tolv-tida i natt.
Opp bakken, i 50-sona, fra el-verket og opp til skolen, spratt det plutselig en grevling fram fra ingenting. Jeg begynte selvsagt å skrike, og halvveis overdøvet av skriket, hørte jeg et grevlingynk samtidig som bilen gjorde et lite hump. Da vi stoppa og lyste ut i grøfta med fjernlys, var det ingen grevling å se. Men jeg rakk å se ham i øya og oppfatte redselen og fortvilelsen som traff ham sekundene før han blei med dekkene en runde og forsvant ut i skauen.
Det var første gang jeg har truffet et dyr, og siden grevlinga er såpass stor, var det litt ekkelt. Jeg skalv i beina en stund etterpå. Kunne jo vært en unge. Eller en gammel mann.
Sånn ser forresten en grevling ut:

Neste triste ting gjør meg egentlig mer sinna enn trist. På morramøte i dag var det nemlig oppvask. Med god grunn. Fordi det er så mange på skolen her som ikke klarer seg uten alkohol. Det er mange som er nødt til å bli fulle på så vel ukedager som lørdager. Men det ille er at de forsøpler så jævlig mye i skauen og områda rundt her. Så lokalbefolkningen har fått et skikkelig dårlig bilde av folkehøgskoleelever. I tillegg er Café108 infisert av lokale unggutter som ikke er ute etter noe annet enn trøbbel. Og det igjen har resultert i masse blod og politi og bilforfølgelse og faenskap.
Jeg synes det er fantastisk. Over seksti tusen kroner betaler vi for å gå på skolen her. Allikevel føler mange det er verdt det å lage det jævlig rundt seg, ikke bare for medelever, men også for bygda Moelv. Det er så bra. Herlig.
I dag fikk vi ikke undervisning hele formiddagen pga møter i etterkant av nevnt søppel, i tillegg til hasjrøyking på et av internatene. Undervisning som JEG har betalt for, blir spolert av idioter. Det er forjævlig. Jeg håper virkelig noen vises bort og ut av skolen.

Ellers er alt fint og innebandy.

Hjelmstad og stor pakke

2005-09-14T23:23:00.000+02:00

I går, på tirsdag, hadde vi den første årntlige oppgava i journalistikk. Under temaet intervjuteknikk. I den anledning fikk jeg invitert meg selv over til selveste Hjelmstad gård på Rudshøgda. Det klinger kanskje kjent? Det er ikke så rart. Det er nemlig gården til varaordføreren i Ringsaker kommune, Ole Johan Hjelmstad.
Siden jeg ikke har vært på så mange gårder, har jeg tenkt for meg selv at alle gårder i Norge ser akkurat ut som de få gårdene jeg har sett fra før. Særlig innendørs. At det er gammel-hytte-koselig. Men hos Senterpartivaraordføreren så det ut som i et designermagasin. Reint og lyst og hvitevarer i fleng og sterke farger og alt.
Til og med gårdbruker Hjelmstad selv så veldig koselig og hyggelig ut. Hadde jeg vært voksen, ville jeg nok prøvd å elge meg til et vennskap.

I dag var jeg, i motsetning til i går, ikke på gårdsbesøk. Jeg var for det meste, faktisk hele dagen, innendørs. Men kom ikke her og tro at dagen var desto mindre begivenhetsrik av den grunn!
Ånæhæhæ! I dag kom det nemlig to pakker med navnet mitt på. Den ene inneholdt et gratis leverpostei-målebånd jeg har brukt til å tegne opp en måletegning på vegger så jeg og Håkon kan måle oss i forbindelse med BMI-konkurransen.
Den andre inneholdt noe som ikke var gratis. Noe jeg hadde ringt og bestilt av en mann som ikke ville ha den lenger. Et fotografiapparat, type digitalt, merke Nikon Kuulpiks åttetusenfirehundre.
Som reportasjekamera (som kan være en god venn av en journalist) har det skåra bra i tester. Og derfor var det ikke noe problem å slå til på et 2000 kroner stort avslag.
Her er forresten boksen til kameraet, med et bilde av kameraet, eller et helt likt kamera, på den ene bokseveggen.
Selv om det sikkert er litt vanskelig å se. Jeg synes i hvert fall det er pent. Og vi har allerede begynt å etablere et vennskap. Jeg tror det vil vare.

I morra skal jeg spille valgfagfotball. Etterpå er det pizza til middag. Det er to fine ting på én dag. Kort oppsummert er det sånn det er på folkehøgskole. Minst to fine ting hver dag. Det er til å bli lykkelig av. Og det er jeg. Hurra! Hurra! Hurra!

Nå skal jeg sove. Forhåpentligvis godt. Om du som leser dette forresten heter Gaute, håper jeg det regner skikkelig masse og er skikkelig kaldt så du får anledning til å bli skikkelig sur.

Rettferdigheten seiret.

2005-09-14T11:14:00.000+02:00

HURRA FOR OSS OG NORGE!

Måtte de rød-grønne seire.

2005-09-12T16:19:00.000+02:00

I dag er det valg. Vi her i tacofredag-spalten oppfordrer alle til å bruke den stemmeretten de har fått tildelt på fornuftig vis, og la demokratiet Norge fungere på sitt aller beste.
I tillegg til at du burde stemme, bør du tenke på hvordan enkelte i Norge er mindre heldige enn deg. Så i stedet for at du skal ha flere penger til den nyeste mobiltelefonen (skattelette til de rike), så forsøk å surre tankene litt utover ditt eget hode. Vi er helt nødt til å fordele godene når enkelte i Norge ikke har råd til mat og hjem en gang. Vi håper virkelig den rød-grønne regjeringen lykkes i kveld/natt, og anbefaler alle som er uenige om å lese lederen i Dagsavisen i dag, eventuelt hjemmesidene til SV, AP og SP.
Godt valg!

Tilstandsrapport 1

2005-09-08T21:30:00.000+02:00

Dette er jo egentlig ikke den første tilstandrapporten. For vi har jo blogga om åssen vi har det flere ganger allerede. Men det er den første med den offisielle tittelen Tilstandsrapport, og bare det er jo noe å feire. Eller i hvert fall markere. Jeg velger å markere det med denne bloggen. Altså utgave en (1).

De siste dagene har Elise, som har vært syk, blitt mindre syk. De voldsomme hostekulene har minsket i både styrke og hyppighet. Dessuten er feberen borte. Til gjengjeld har jeg blitt verre. Men jeg tror jeg slipper unna sengeligginga. Jeg hadde litt feber i går, men tror jeg egentlig har rista det av meg.

Nå, noe som er enda viktigere! For to dager sia fikk vi for første gang folkehøgkolefølelsen. Altså at vi føler hvordan verden rundt skoletilværelsen har flydd forbi i full fart. Dette aha-et, eller denne tilstanden, oppnådde vi etter at sjokoladedama hadde fylt opp snopautomaten. Stikkordet er nyheter. På automaten var det nemlig RØD Stratos. Rød, ja. Og New Energy-en hadde fått ny pakning. Håkon Stuler fra Vinderen tror utgavene har vært til salgs i metropolen Oslo i lang tid allerede, men her inne på Afr var det virkelig en merkedag da vi så den for første gang på tirsdag.

Og nå, noe enda viktigere enn sjokolade også. Quiz! Hver onsdag arrangerer fotojournalistikklærer Torbjørn Grønning quiz med kake og kaffe. Og hver onsdag har Team Vinderen (Håkon Stuler fra Vinderen, Idun Egeli fra Lårdal, Gaute Bertheussen fra Tromsø/Romssa, Mari Lilja Svarva fra Nesbyen og Elise og André) hevdet seg. For ei uke sia gikk vi av med seier og fire poeng pluss ett poeng for deltakelse. Og i går fikk vi andreplass med tre poeng pluss ett for deltakelse. Det fine er at de som vant i går, og som sammenlagt deler førsteplassen med oss, er Media2-elever som reiser på seks ukers praksis neste uke. HAHAHA! Jeg må le når jeg tenker på seierens søte smak. Som forhåpentligvis varer fram til quizavslutning til jul. Jeg må le litt til. HAHAHA.

Og nå, noe annet, men også viktig. Særlig økonomisk. Jeg skal kjøpe kamera. Egentlig tenkte jeg å kjøpe speilrefleks. Et som visstnok (jeg har lite peiling) er billig i forhold til andre kameraer med refleks og speil. Men så er det en mann som selger et som heter Nikon Coolpix med 8400 bak Nikon Coolpix. Og det er mye billigere. Så nå skjer det mange prosesser inni huet mitt som forhåpentligvis skal få meg til å ta en stor økonomisk avgjørelse i morra. Grøss og gru. Pengene flyr. Særlig nå som jeg er noen få minutter unna å girere 13 1oo kroner til skolen. Som er første av ni betalinger. Men heldigvis dobbelt så stor som resten. Vondt gjør det au.

Og nå, noe som kommer til å bli en gjenganger på bloggen. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men Håkon Stuler fra Vinderen og jeg har en konkurranse gående. Som omhandler vektøkning. Eller egentlig BMI-økning. I den anledning har jeg lyst til å offentliggjøre resultatene for september, som er første målingsmåned.
Håkon: 18,13
André: 18,378
I går spiste jeg meg mer mett enn jeg noen gang har vært. Og det var bare en uke etter at jeg hadde spist meg mettere enn jeg noen gang hadde vært inntil den dagen. Så jeg tror jeg går i riktig retning. I går oppdaget jeg at magen henger litt over beltet når jeg sitter. Det er kuult.
Er du heldig, får jeg lagt ut bilder av magen min i morra.

Nå skal jeg betale mange penger. Hurra. Og god kveld.

Fotograferelise.

2005-09-06T17:11:00.000+02:00

Matprinsessen på tv2’s frokost-tv heter Kokkelise, og jeg er nok ikke alene om å tenke at det hadde tatt seg bedre ut med ei Elise i kokkerollen fremfor ei Lise. Da hadde de utnyttet seg av e-en i begge ordene. Og jeg kunne hatt den rollen. På samme tankegrunnlag hadde det gjort seg bedre om jeg het Frida eller Fia nå. Sånn for overskriftens skyld; ”Fotografrida” for eksempel. I stedet ble det et verb, og litt teit.

Formålet med denne overskriften var uansett å indikere til at jeg har byttet linje fra grafisk design og over til fotografi. Selv om ingen av kursene hadde startet opp ved byttet. Vel, uansett. Jeg ble så glad da jeg begynte i fotoklassen at det omtrent var som å høre at jeg kom inn på skolen en gang til. Fotografi er noe jeg har blitt skikkelig lysten på etter starten her på AFR, og kanskje det jeg ønsker å fortsette med? Alle elementer ved foto er kjempeartig. Til og med de små matbokskameraene vi skal lage oss selv. Les mer om linjen på http://www.afr.fhs.no/.

I de nærmeste ukene blir det analoge kameraer og mørkerom, så ønsk meg lykke til! Dette er bare dritkult. Og nå skal jeg bli frisk.

Ny fævvelrekk

2005-09-04T21:28:00.000+02:00

Ei oppdatering i anledning ny rekord.

Fuglerekord med brudd i brystet

2005-09-02T22:58:00.000+02:00

Etter å ha fått vondt i brystet etter å ha spilt foppall etter å ha hatt vondt i brystet en stund etter å ha fått en albue i brystet etter å ha blitt takla i innebandy etter å ha begynt på folkehøgskole med gymsal, har jeg ikke kunnet spille fotball eller innebandy i gymsalen lenger fordi jeg får vondt i brystet. Egentlig er det bare et par timer siden jeg fikk skikkelig vondt, men jeg føler jeg har hatt det en stund likevel. Greia, altså grunnen til at jeg skriver om det, er at jeg ikke drar til legen å sjekker hva det er i kveld, men venter til i morra, og i stedet for å sparke ball eller reise til legen, har jeg spilt et spill på internett. Et spill som er kjempegøy. Du kan selvsagt prøve selv. Ved å trykke her, for eksempel. Det handler om å styre en fugl med briller unna noen sinte skyer. Og det klarte jeg skikkelig bra i dag. Så bra at jeg pærsa. Satt ny personlig rekord, ja. Og siden jeg disponerer egen blogg, er det jo på sin plass at jeg skryter av det. Og også at jeg inviterer deg til å slå, eller prøve å slå, de gylne sifrene 15050, som er rekordpoengsummen min. Lykke til.
Og lykke til til meg hos legen i morra. Det er sikkert ribbeinsbrudd.
Skrytebilde.

Banankomplekser.

2005-09-01T09:15:00.000+02:00

Her om dagen ble jeg og Idun stolte innehavere av hver vår bananmatboks. De er av hardplast, med fine lukkeklemmer og gul bøy. Stor bøy. Ja, faktisk en så stor bøy at enkelte bananer kan få mindreverdighetskomplekser. Vi brukte noen minutter i ”frukt og sånn”-avdelingen på Spar, i intens jakt etter den perfekte bananen. Og da slo det oss, nemlig at bananer er akkurat som oss. Det hjelper pokker meg ikke om du er Chickita, Dole eller Freia Krembanan når du ikke kan tre deg inn i idealmålet (les. matboksen). En var for feit, en for lang, og en for liten. Og ingen, absolutt ingen, hadde den galante bøyen matboksen la opp til. Jeg er skuffa.
Så kjære bananmatboksmekkere, tenk dere bedre om neste gang. Ved å blusse opp om skjønnhetshykleriet på denne måten, vil det om få år ikke lenger være plass til de grønne, blå eller bittesmå bananene. Og det er i dem sjarmen og smaken ligger. Føkk it, Mr.”Bend it like a Banana”. Fra nå av kjøper jeg kun rette bananer.

Én uke senere.

2005-08-28T16:38:00.000+02:00

Nå har vi vært her i en uke, og alt er a-ok. Jeg trives så utrolig bra her på AFR, mye på grunn av de fantastiske menneskene her. Alle kan så masse, og er så oppegående på alle vis. Jeg blir imponert av hva enkelte klarer. Håper å kunne lære av dem etterhvert, og har en følelse av at det faglige her blir veldig bra. Faget er som laget for meg, og håper å få en allright portefolio i slutten av året.
I tillegg til dette, har vi fått vite hvilke studieturer vi skal reise på. André skal til Midtøsten, og jeg til Cuba. Ikke dårlig med andre ord! De varer i to uker, og faller til våren. I tillegg skal vi til Røros i en uke om ikke så lenge. Gleder meg!
Alt er som ventet, og mye mye bedre her i Ringsaker. Skolen har alt, og maten er helt fantastisk god. Får alle måltider servert, med dessert. Utstyret de har her er nytt og dyrt, og skal få en Canon digital speilrefleks neste uke. Det blir så stilig det! Foto har jeg ønsket å lære meg en stund.
Dere får straks høre mer fra meg, men nå skal jeg opp i skole-kinoen og se på Ghost. Jeg anbefaler folkehøgskole sterkt til alle som vurderer å prøve det ut. Me sjåast!

Heimattkomen

2005-08-27T14:58:00.000+02:00

Hallo.
I dag er det lørdag.
I går kveld kom jeg hjem. Ja, det er faktisk hjem. Har bodd meg skikkelig inn i hybelen, og det er skikkelig godt, for jeg har skikkelig kort vei til skolen hjemmefra, bare noen meter. Og jeg kan gå i tøfler hele veien.
Jo, jeg kom hjem i natt. Fordi jeg har vært ute siden onsdag. Slik var det:
Onsdag morgen slang vi ferdigpakka (fra tirsdag kveld) fjellsekker inn i en relativt sliten Villmarken-Kaller-buss og kjørte fra Afr til Heidal. Der blei vi innlosjert i lavvoer; jeg og Elise i en 30-manns med bål i midten. Det var skikkelig vondt å sove der, men fikk nå venner.
Torsdag rafta jeg på Sjoa. Det var jævlig artig.
Fredag gikk jeg Besseggen. Det var jævlig artig. Men skikkelig høyt. Å fysja, så redd jeg egentlig blei da jeg så ned.
Nå skal jeg spille innebandy.
Selv om jeg er ganske sliten, ja.

Første dagen på skolen er tivelig, mettende, innholdsrik. Og med mye nye fjes. Hurra, det er fint her.

2005-08-22T19:52:00.000+02:00

Her er skrivebordet mitt. Synes det er ryddig foreløpig.

Hallo. Nå sitter jeg aleine nede med internettilgang og datamaskin i et umøblert klasserom i kjelleren på Afr. Det er litt koselig. Selv om det er vel så koselig ellers her og. Særlig alle de nye menneskene, både elevene og de ansatte. Og særlig utsikten. Og maten. Og egentlig det meste. Til og med søvnen satt som et skudd.
Hittil har det for det meste dreid seg om informasjon, eting og sosialisering. Vi har selvsagt vært ivrige deltakere inne alle felta. Særlig eting, hvor jeg prøver å ete så mye jeg klarer for mest mulig å rettferdiggjøre summen av penger jeg skal betale denne skolen månedlig i ni måneder.
Mye, selv om stipendinnkasseringa i dag gjorde godt i hjertet. Og i lommeboka.
I overimorra drar vi på bli-kjent-og-ha-det-jævlig-gøy-tur til Heidalen. Man kunne velge mellom juving eller rafting, og Besseggen eller enkel tur. Elise og jeg skal rafte og gå Besseggen. Det blir, om ikke absolutt topp, absolutt supertopp. Om ikke regnet bøtter ned. Noe meteorologer spår det skal gjøre. Da blir det bare topp. Raftinga er jo grei, regner jo med å bli våt uansett. Men tida i lavvo kan bli lengre, klammere og mer ukomfortabelt enn hva optimale forhold gir. Og Besseggturen blir jo uten like mye utsikt som med sol. Noe som jo er litt dumt.
I dag har vi til og med tenkt litt på kroppen og aktivisert oss i gymsalen med innebandy og fotball. Og blitt svette.
Så lenge vi husker å lukke døra mellom badet og stua, slik at vanndampen fra dusjen ikke aktiviserer røykvarsleren og starter alarm (noe som skjedde i går og førte til utrykning av kjekke brannmenn), går det greit det òg.
Nå skal jeg spise litt kjeks, kanskje se tv, men i hvert fall komme meg opp til mennesker.
Alt er bra, og ellers er alt bra. Og det er bra.

PS. Jeg husker foreløpig flere navn enn Elise. Det er jeg stolt av. Siden jeg vanligvis ikke husker navn så godt.

Trist for føtta

2005-08-21T01:00:00.000+02:00

Som det siste jeg gjorde før jeg reiser til et forhåpentlivis fantastisk år ved Afr-fhs, kasta jeg i kveld et par sko jeg har brukt hver dag siden våren 2001. Det er over fire år sia.
De har tjent meg godt, og jeg er glad for tida vi fikk sammen. Det skal legges til at lissene, av typen Pusur, ble pelt ut av høla og er tiltenkt plass i et nytt par sko som forhåpentligvis skal holde meg gående til 2009.
Takk for alt, Skoa. Nå ligger dere i ROAF-bossdunken med svart lokk for restavfall, men jeg vil alltid holde av en plass i hjertet til dere. Lykke til på reisen gjennom avfallshåndtering og eventuell videre framtid. Håper dere har satt pris på å tilbringe så mye tid på føtta mine, i Torquay, i Paris, i London, i Skagen, i København, i Roskilde, i Uddevalla, på Skedsmokorset, i Volda, i Trondheim, i Bergen, på Hurtigruta, på fly, på tog, på buss, på skole, på butikken, i Luxenburg, i Berlin, i Meppel, i Meppen, i Antwerpen, i Reimes, i Rhindalen, på Akershus festning, på kino, på David Bowie-konsert, på Åråsen og så videre. Vi har en minnerik historie bak oss og jeg skal prøve å aldri glemme dere.

Skoa, nå eks-Skoa

Puslespill, 19. august

2005-08-19T15:03:00.000+02:00

Jeg kan tenke meg at du har gått rundt og klødd etter å finne ut åssen det går med puslespillet du fikk se et bilde av det den 16. Her er salven som fungerer mot kløe (i tillegg til utslett, hoggormbitt og stive kneledd), nemlig et nytt statusbilde.

Puslestatus fredag 19/8 klokka 14:58.

Puslespill, 16. august

2005-08-16T14:33:00.000+02:00

I tilfelle du lurer fælt på hvordan det går med puslespillet på spisebordet, har jeg lagt fram dette fotografiet som viser status kvart over to tirsdag 16. august. Magnus har sortert vekk alle kantene og andre biter vi ikke skal bruke ennå.

PusleMagnus

SMiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiL!

2005-08-14T21:40:00.000+02:00

Ikke les dette om du er deppa selv. Men jeg må bare si at jeg neppe har gledet meg så intest til noe i hele verden i mitt liv. Om akkurat en uke sitter jeg i Ringsaker, på rom sammen med den herligste kjæresten jeg kunne ønsket meg. Jeg flytter hjemmefra, og skal møte bare nye folk. Dette blir den første delen av mitt liv som voksen. Siden venter kanskje Edinburgh, eller New Zealand. Det er ingen deler av fremtiden jeg gruer meg til, for jeg vet jeg klarer å holde kontakten med de jeg ønsker her hjemme. De flytter seg tross alt litt rundt de også, og nyter livet. Magen kiler og jeg smiler hver gang jeg tenker på det. Vet dere, alt er perfekt akkurat nå. Jeg kunne virkelig ikke hatt det bedre. Alt jeg har å se frem til, er bare positivt! Puuur glede. Jeg skal reise rundt i verden og oppleve ting! Dette innlegget har ingen punsh-line, men det blåser jeg i, for det behøver det ikke heller. Jeg elsker livet! Håper alle kunne hatt det slik jeg føler nå. Takk til alle menneskene rundt meg som får det til å bli så bra. Tipset er å oppleve nye steder, folk og områder. Jeg har iallfall aldri vært så fornøyd.

Astronomisk skuffa.

2005-08-13T01:03:00.000+02:00

Både på Dagbladet og på Vg, ja det er til og med Knut Jørgen Røed Ødegaard som bekrefter det, står det at det vil være et spektakulært flott show av stjerneskudd på himmelen i natt. Et-to skudd i minuttet kan vi visstnok vente oss.
Men nå har jeg liggi på verandaen i femogtjue minutter på en dyne med et pledd rundt meg. Og jeg har ikke sett noe i det hele tatt. Hadde det ikke vært for at Pink Floyd spilte på tv-en, hadde jeg blitt skikkelig sinna. Nå er jeg bare skuffa.
Møkkaskyer, møkkaaviser, møkka-Ødegaard, møkkahimmel.
Hva sier du? At jeg bare er en gretten møkkagutt, selv? At jeg ljuger for å ha noe å skrive negativt om? Pølsevev! Her, her er et bilde jeg tok nettopp. Helt svart. Ikke ei stjerne. Og i hvert fall ikke noe stjerneskudd. Bare et forbanna irriterende lag av skyer.
Nå skal jeg trøste meg sjæl med tv-spill og en kake jeg bakte i dag. Den var forresten veldig god. Her er oppskrifta. God natt. For faen. Ja, jeg er fortsatt skuffa.
Forresten, nå begynte jeg å tenke på den kaka jeg bakte. Det som var skikkelig fiffig med den, og som i stor grad var grunnen til at jeg ville bake akkurat den, og ikke en annen, var at det var en uvanlig væske til kakevæske å være som skulle i den. Guinnes. Stout-ølet, ja. Egentlig skulle ølet bare brukes til å gi smak til noen frukter, men jeg liker ikke frukt i kake, så jeg hadde ølet rett i kaka. Den blei veldig rørete. Deigen, altså. Og det gjorde at den blei skikkelig kompakt. Nesten som å spise et viskelær, bare ikke så seigt, og med god sjokoladesmak.
Vennene mine i Zoom, Romerikes Blad, sa i hvert fall at den var god. Det var til dem jeg bakte. Siden jeg skal begynne på skolen, hadde jeg lyst til å ta skikkelig farvel. Gjennom magene deres.
Nei, nå tenkte jeg på stjerneskuffelsen igjen. Æsj.
God natt. For faen.
Ja, og her er bildet jeg lovte:

Himmelen fra verandaen på Vardeåsen natt til lørdag 13. august. Klokka er 00:56.

Ryddebildeserie!

2005-08-11T15:22:00.000+02:00

Nå er det ikke rare tida igjen til jeg skal ta med meg bokhylle og pappesker med ting til skoleleiligheta. Her er en stemnigsrapport fra ryddeprosessen på rommet mitt.

Akkurat nå har jeg enkelte vanskeligheter med å flytte meg rundt på rommet mitt. Fordi jeg holder på å pakke, rydder jeg litt samtidig. Men, som en premie for at jeg ikke får bodd noe særlig i dette rotet, har jeg funnet mange fine skatter fra gamledager.
Som for eksempel denne legendariske spillerbørsen fra VG dagen etter at vi slo Brasil 2-1 i Frankrike 1998. Får fortsatt frysninger. Aaah.
Og her, fra forrige stortingsvalg, og prosjekt i åttendeklasse, et signert bilde av Halvorsen til å ha på veggavisa til gruppa mi.
Og, selvfølgelig, masse Pogs. Dét var en fritidssyssel jeg brukte veldig mye penger på i forhold til de få ukene det var kuult.

Besøks(u)vaner.

2005-08-09T16:34:00.000+02:00

Jeg elsker å få besøk, eller å dra ut for å møte noen. Men i sommer har uttrykket ”vi er sammen i morgen” fått en nybakt betydning. Jeg er av typen som unngår flere avtaler eller opplegg samme møtedag, og sitter venneklar fra frokost og utover. Fra siste kaffekoppen er slurpet, setter jeg av hele min dag til vedkommendes disposisjon. Jeg står gjerne opp litt tidlig i tillegg. Men i dag har avtalen min holdt seg opptatt til klokken 18.00, og det svir at jeg sto opp akkurat tolv timer før. Jeg har ventet og ventet. Jeg har sett på dårlige tv-programmer og spist unødvendig masse is, hele tiden med en rykning i beina som er klar til å gå ut. Når som helst.
I sommer har jeg hatt seks tilfeller der personen jeg skal ”være sammen med den-og-den dagen”, har vist seg å ha en krøll med andre avtaler i tillegg til meg. Noen ganger bruker jeg rett og slett opp dagen på å være klar. Og det tar på, så jeg blir helt utslitt når vi først treffes. Jeg lurer på om jeg er for lite opptatt, om jeg også burde double-booke meg selv, for å ikke virke så overivrig. Jeg kunne hatt dobbelt så mange venner. De kule kommer stadig senest på fest, og i så tilfelle er jeg per dags dato ekstremt lite kul.
Folk er ulike, så jeg, og andre liker-å-ha-morgendagens-plan-klar, ville satt stor pris på om dere ta-det-som-det-kommer-menneskene fra nå av 1) møter tidlig på dagen, 2) rett og slett avtaler et helt konkret tidspunkt. For det er dritirriterende.

Mysteriet Harald

2005-08-08T01:17:00.000+02:00

Kongen i Norge, Harald V

Jeg lurer på hva det er kongen vår gjør akkurat nå. Klokka er rundt 01.20, men spørsmålet er egentlig like aktuelt resten av døgnet også.

Lemenår du liksom

2005-08-03T14:29:00.000+02:00

Grettent lemen, umulig å finne.

Da jeg kom hjem fra hytta Bustebu (som Olav inviterte Sigurd, Espen og meg til) i går var jeg både glad og skuffa. Glad fordi det var en fantastisk tur i en fantastisk natur på Hardangervidda, et sted i Vinje kommune. Skuffa fordi jeg ikke så et eneste lemen. Jeg hadde ikke vært så skuffa, hadde det ikke vært for at Olav sa følgende da resten av oss kom til hytta på lørdag:
"Det er lemenår i år. Tror jeg i hvert fall."
Han sa også noe om at han hadde sett villrein og frosk også, men det var lemendelen jeg var mest begeistra for. Mest fordi jeg kort tid tidligere hadde sett filmklippet "Illsint lemen" på Ut i naturen jukebox på NRK. Sett deg ned noen timer foran fjernsynet en formiddag, så skal du snart skjønne hva jeg prater om.
Uansett, med store forventninger om en nær-lemen-opplevelse var jeg med på lange fotturer til både Grottehovda og Skardfjell. Dyreopplevelsene var det ikke få av, det skal sies. Både rype og ørret og mygg og flue, særlig mygg, så vi mye av. Men ikke lemen. Espen og Sigurd påstod visstnok å ha blitt skremt av et eksemplar da Espen løftet opp en bit av vraket etter et britisk bombefly som styrtet i Skardfjell november 1944 da motoren begynte å ise på vei til Numedal med forsyninger.
Nevertheless, jeg fikk ikke øye på et eneste et. Og det er da man må spørre seg: Hva søren skal vi med et så tullete ord som lemenår?? (To spørsmålstegn, ja.)
Det er jo ikke lemen å få øye på, ikke en gang etter to turer på til sammen 10-12 timer i lementerreng.
Når jeg tenker etter ser jeg at det gjelder alle slags dyreår. Eksempel: Jeg er født i tigerens år, kinesisk sett. I følge WWF minker antallet tigre i verden alt for mye på grunn av at de blir drept med elektrisitet, av landminer, av forgiftning, av våpen og fanget i feller og snarer. Det finnes nå bare 6 000 tigre i verden. Omtrent. I løpet av det århundret jeg ble født i ble tre av åtte underarter av tigeren utryddet. Antallet tigre er altså synkende.
Ergo: Det var færre tigre i i tigerens år 1998 enn i mitt tigerens år 1986.
På samme måte som lemenåret ikke betyr at det går an å se lemen i fjellet, betyr ikke lenger tigeråret at man kan se tigre (om det noen gang har betydd det, da. Noe jeg naivt selvfølgelig går ut i fra for å kunne trekke denne fellende konklusjonen om år-kallenavnene.)
Jeg har kommet fram til, etter å selv ha erfart litt om naturen i uka som gikk, at alle år egentlig kan kalles Myggens år. Ikke bare fordi det er så usannsynlig mye mygg der fire fjellets gutter nylig vandret, men fordi jeg har sett at dyr som får år oppkalt etter seg gjerne forsvinner. Og mygg er noe skikkelig tøys.

Søvnmønster.

2005-08-02T02:46:00.000+02:00

I dag sto jeg opp halv åtte. Og sovnet fire i går. Jeg vet det høres vanvittig ut på en sommerferiedag, uten noen planer overhodet. Men saken er den at jeg har sovnet fire hver eneste natt i en uke nå. Og våknet to. Frokost til Oprah er herlig det, skal ikke klage. Men timene fra elleve og utover blir ensomme og tiltaksløse.
Plussider:
1) Jeg har fått ny pingball-rekord på både min bærbare pc og den stasjonære. Det står "Elise" på alle fem plassene. Det er stas.
2) Det er mange folk på msn om natten. På en måte blir vi en sosial støttegruppe som klager over at vi skulle skaffet oss sommerjobber.
3) Jeg får snakket med broren min over nettet, som ligger seks timer foran oss i tid.
Minussider:
1) Jeg ender opp med en slags frokost-middag. I dag var det pasta med kjøttdeig.
2) Nettaviser oppdateres sjelden på nattetid, så sitter inne med beundringsverdig masse info om Aylar fra Spray.no, og blir etterhvert gjenkjent av andre Popit-chat brukere. De begynner å gjennomskue meg.
3) Alle lyder blir overraskende og skarpe dagen derpå.
4) Jeg liker Dr.Phil også.
Og tragisk nok, var det sistnevnte punkt som i dag ble pådriveren til dette..åtte.. Det, og det faktum at fire minuser banker tre plusser. Og det funket bra også. Eller, det funket bra minus både når Caroline ringte tidlig, og jeg var søvngretten og kaffeløs. Og når bokstavene i avisa var uklare og dumme mot meg. Jeg elsker mine morgenaviser. Men verst av alt..verst var det da jeg satt meg ned for å se Dr.Phil klokken 11.35. Han var staut som vanlig, med problembarn og enda vanskeligere foreldre som gjester. Slike ting jeg liker med andre ord. Så kom reklamepausen og "jeg vedder på at du ikke klarer å gjøre 100-situps"-dritten. Vet dere, det går. Og så våknet jeg, like før middag. Planen gikk i vasken.
Nå sitter jeg her, lys våken. Midt på natta. Klar for nye ball-rekorder. Det blir kanskje allright med skole igjen.

*Slengkyss* "Tommy14".

Om hvor mye jeg driter i deg, Roy

2005-07-29T00:29:00.000+02:00

Joseph C. Merrick

Denne uka så jeg en film som het "The Elephant Man" av David Lynch. Den baserte seg på livet til en kar som het Joseph Carey Merrick. Fordi han led av proteussyndrom hadde han en ganske desformert kropp, og så veldig annerledes ut enn andre folk. Filmen og fyren skal jeg ikke skrive noe særlig om nå, det kan du finne ut selv. Det som for meg til å nevne dette er at jeg aldri har hørt om mennesket før. For det første blir jeg jo skikkelig fascinert, det er jo ganske uvanlig å se sånn ut. Men, enda mer blir jeg forbausa over at han har levd uten at jeg har visst det. Utafor hele den verdenen jeg har vært i. Det er egoistisk, men jeg synes det er rart at det har levd andre mennesker jeg ikke har hørt om. At han hadde det vanskelig før han ble kvalt av vekta av sitt eget hode i 1890, er sikkert. Men åssen kunne jeg brydd meg når jeg ikke hadde hørt om ham? Nå plutselig er jeg nødt til å tenke meg hvordan det må ha vært å ha byller rundt på hele kroppen i England på attenhundretallet. Men før jeg fant ut at han hadde levd, kunne jeg ikke brydd meg mindre. På samme måte som han vel gir beng i meg, først og fremst fordi han ikke lever lenger. Jeg får litt dårlig samvittighet over å ha brydd meg mindre, i løpet av livet, om en person som er så fascinerende, men som jeg ikke visste om før nå, enn jeg har brydd meg om f.eks. Mess TV, som bryr meg hver gang jeg skummer gjennom kanalene en formiddag. Samtidig er det pussig å tenke på at uansett hvor mye Merrick har strevd seg gjennom hverdagene sine, uansett hvor mye oppmerksomhet han har fått i samtidas aviser og uansett hvor mye han påvirka de som leste de avisene, så har han hatt absolutt ingen påvirkning på livet mitt. Han er ikke noe for meg.
Hva da med meg, som ikke en gang har en egen artikkel om meg på Wikipedia, hvor mye betyr jeg for en gutt, som kanskje heter Roy, som fødes om hundre år? Enda mindre.
Vel, du skal bare vite det, Roy, at jeg driter i deg òg!
Nå skal jeg drikke litt kaffe og prøve å finne ut hva i all verden jeg prøvde å si med dette innlegget. Kanskje ikke noe. Filmen var uansett underholdende. Men jeg likte "Kirikou og trollkvinnen", som jeg og Elise så etterpå, bedre.

Kveldsposten.

2005-07-25T22:58:00.000+02:00

G'kvæl alle leserne våre. Det er artig å ha en egen blog. Og fint også. Her skal vi oppdatere med lusne bilder fra web-kameraer, tanker, meninger og snop. Så gled dere. André har dessuten fått kjøpt seg en skikkelig stilig bærbar pc i dag med dyrt tilleggsutstyr han ikke vet hva er en gang. Så med min nye Tundra-pc attpåtil, er vi interaktive som rakkern. Sikkert mer enn vi aner.
Ellers vant LSK 2-0 over Start i dag, noe André synes hele Norge bør juble for. Jeg jubler mer over at det er under en måned til folkehøgskolen begynner. Ja, jeg gleder meg på ordentlig inni hjertet.
I sommer har jeg vært i London, Spania og herlige Volda, så dette er den fineste ferien noensinne. Også har broren min nettopp reist til Singapore, så jeg håper på at også han får et herlig år fremfor seg nå. Jeg gleder meg til jeg og André skal studere i utlandet også. Og det er fint at folk får reist bort litt! Veldig sunt.
Apropo; en liten hilsen til våre venner Fredrik og Caroline i Trondheim. Lykke til med jobb og leilighet! Veldig glad i dere.

I gang!

2005-07-24T21:14:00.000+02:00

Hei.
Nå er det Tacofredag hver dag! Siden Elise og André begynner på folkehøgskole i august, siden det er så mye jobb å skrive brev til alle slags venner, familiemedlemmer og slektinger og siden det er gratis, vil Tacofredag være din nye informasjonskilde til Elise-André-nyheter.
Allerede nå kan jeg informere deg om at vi flytter inn på rommene våre på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Moelv i Ringsaker kommune søndag 21. august. Elise kommer til å begynne med grafisk design der, og jeg skal knote med journalistikk. Selvfølgelig gleder vi oss som kyr gleder seg til beite og barn til iskrem.
Akkurat nå har vi sommerferie etter å ha fullført en videregående utdannelse på Lillestrøm videregående skole. Sommerferien har blant annet inneholdt rafting på Sjoa. Fryktelig, fryktelig morsomt. Jeg høstet mange imponerte blikk fra Elise da jeg nesten falt ut i elva, men i siste sekund klarte å mønstre alle magemusklene mine og heise den våte ryggen opp i båten igjen. Vi har hørt rykter om at raftetur også inngår i bli-venner-programmet til Arbeiderbevegelsen, så vi har planlagt å opptre erfarne og blærete fra første stund.
Ellers i bunken av store nyheter finner du Ole-Jørgen Myrtrøens studiestart i Singapore. Elise har kjøpt en splitter ny Tundra-datamaskin, og på den har hun satt opp vevkamera, så kontakten med Sørøst-Asia kommer til å oppta beboerne i hybelleiligheten vår i stor grad i løpet av året.
Nå skåra nettopp Aafk mot Rbk på Nrk1, noe jeg synes er kjempefint, så foreløpig takker jeg for meg på bloggen og fortsetter kvelden i sofaen.
Kom snart igjen. Mange, mange oppdateringer venter deg fra Elise og Andrés evigvarende Tacofredag.
Hurra og god kveld!